Salme for hun som ser

Du som ser,
når andre vender blikket bort –
som kjenner uretten på huden
og bærer andres smerte som din egen –
denne salmen er din.

Du som lærte tidlig
å tie når du ville rope,
å smile når du ville gråte,
å gli stille forbi som en skygge
fordi verden ikke tålte lyset ditt –

du er sett.
Du er kjent.
Du er hellig jord.

Når kroppen din nå sier stopp
og smerten tvinger deg til stillhet –
vit at dette ikke er straff.
Det er en invitasjon.

Til å sitte ned
med deg selv.
Til å høre din egen stemme,
uten alle andres krav og stemninger.
Til å være nær det som ennå banker i deg –
og la det få leve.

Du er ikke gal fordi du danser
til musikk de ikke hører.
Du er ikke svak fordi du gråter
over et liv som krevde for mye.

Du er ikke alene
når ingen andre forstår.

For Den som ser i det skjulte,
ser deg nå.

Den som skapte farger,
elsker at du bruker dem.

Den som ga deg sannhet,
forbanner ikke din røst –
han velsigner den.

Så gråt, om du må.
Skjelv, om du må.
Rist av deg andres formaninger
og legg hånden over ditt eget hjerte:

"Dette er mitt liv.
Dette er mitt lys.
Dette er mitt vitnesbyrd."

Og så skal du vite –
at det du bærer frem nå,
ikke er for sent.
Det er akkurat i tide.
Du bilr ikke gal
Du blir hel