Velsignelse for den som prater for mye

🌸 Velsignelse for den som prater for mye
(…eller tror hun gjør det)

Velsignet er du, du pratmaker med varme i brystet,
du som ikke klarer å stoppe helt når hjertet har begynt å rulle.

Velsignet er du,
når ordene dine leker seg fram,
snubler litt, ler høyt,
eller sniker seg ut som lange nøster av tankefull lengsel.

Velsignet er du,
når du sier mer enn du hadde tenkt –
men akkurat det noen trengte å høre.

Velsignet er du
med stemmebånd som bærer både liv og uro,
og med en munn som kanskje iblant går på autopilot,
men som aldri er tom for mening.

Og når du skammer deg etterpå –
når du tenker: “Å nei, nå ble det for mye…”
da hvisker Gud:

“Det ble akkurat nok. Du ble akkurat deg. Og det var vakkert.”

Så snakk, kjære du.
Snakk med latter, med alvor, med visjon og med virrvarr.
Snakk deg hjem.
Snakk i vei.

For ordene dine er ikke støy.
De er en bønn med stemme.
Og vi trenger den.

Amen.