Bønn når jeg er rasende på systemet
Gud, jeg er sint.
Sint på den som tok seg til rette.
Sint på de som lot det passere.
Sint på dem som kalte oss "dramatiske".
Sint på kolleger og kompiser som tiet og smilte og lot det skure.
Sint på hele flokken som valgte komfort framfor samvittighet.
Feige, feige, feige.
Og du vet det, Gud. Du vet det bedre enn noen.
La ikke dette sinnet bli bittert –
men la det bli klart. Brennende. Rent.
Bruk det til å holde blikket våkent.
Bruk det til å stå opp igjen og igjen,
ikke som offer, men som en som bryr seg, en forkjemper, et medmenneske.
Du tåler sinnet mitt, Gud.
Og du står sammen med de små og utsatte.
Du roper ut sammen med meg:
Dette var ikke rett!
Dette må ikke ties i hjel!
Dette skal ikke gjenta seg!
Gi meg kraft til å bære både harmen og håpet.
La jeg aldri sløves ned av feigheten rundt meg.
Men heller ikke slites ut av den.
Jeg gir deg sinnet mitt, Gud.
For det er for sterkt til å bære alene.
Og du er den eneste som vet
hvordan man forvandler gift til glød.
Hevnlyst til handling.
Sår til styrke.
Og vrede til velsignelse.
Amen.
