Det går ikke fort, men det går i riktig retning.

Eller i dette tilfellet uteble også flua.

To små konserter i løpet av en uke viser litt av all kulturen som faktisk finnes i små lokalsamfunn – og at man kan ha stor glede av noe man ikke visste at man likte.

Heldigvis ser jeg frisk ut. Enda godt ingen har røntgensyn. Her får du kalde fakta.

En ettertenksom tekst om krig i verden, tårer, traumer, tro – og lommetørklær.

Status for sceneskrekk-rehabilitering:

✔ synger for hunden
✔ forhandler med nervesystemet
✔ tester svette-kompatible klær
✔ planlegger Spellemannspris 2027

Detaljert feltstudie i Skriveriet.

Med armen i fatle og humoren i behold reflekterer jeg over hva det vil si å være menneske – skranglete, sårbar og til tider hjelpeløs – i et samfunn som hyller styrke, effektivitet og uavhengighet.

Didaké – eller Læren – er et av de eldste kristne skriftene vi kjenner, trolig skrevet rundt år 90 etter Kristus. Teksten ble lenge regnet som tapt, men ble gjenfunnet i 1875 i Konstantinopel av den gresk-ortodokse erkebiskopen Philotheos Bryennios. Den bevarte teksten stammer fra et håndskrift kalt Codex Hierosolymitanus, datert til år 1056.

Å male julekort er ikke bare bare…

Noen tanker om hva vi bryr oss om.

Kirkegårder er både vakre og brutale, fredelige og nådeløse. De rommer minner, kjærlighet, tap – og kropper som gikk i stykker. De minner meg om at livet er kort. Gravsteinen kan stå i hundre år, lenge etter at kroppen under ble borte.

Jeg ryddet i gamle saker, da fant jeg en tekst skrevet til spalten “Øyeblikksbilder” jeg hadde i lokalavisa på slutten av 90-tallet. Jeg fant ut at den fortsatt kunne brukes, med noen tilføringer og oppdateringer til dagens virkelighet. Så her kommer en delvis reprise.

Av og til skriver jeg plutselig en sang.
Det har jeg gjort nå – etter at jeg hadde vært ute i verden og møtt noen jeg ikke kjente fra før.

Jeg skulle bare prøve en ny teknikk.
Men underveis kom tankene:
Mormors hekladuk. Glitter som barnslig og farlig. Er dette kunst? Eller skal jeg kaste det?

Et lite A5-trykk ble til en hel indre samtale om hva jeg driver med – og hvorfor.

Om morratryner, KI-glatthet og behovet for å være bustete, ekte og uredigert – også på nett.

Det står ikke om liv. Det er jo helt bortkasta å stresse med å skulle kose seg… Og mannen har fått seg robotklipper

Dette er ikke et angrep. Det er et savn.
Et savn etter den tiden da det var lov å være menneske uten merkelapp.
Da vi lekte oss frem til oss selv, i stedet for å måtte forklare oss hele veien.
En tekst om frihet, barn, kjønn og navnet vi allerede har.
Dette er min kjærlighetserklæring til dem som bare gikk sine egne veier –
og en bønn for barnebarna våre, som møter en verden med for mange bokser og for få mellomrom.

Denne teksten skrev jeg for lokalavisa for over 20 år siden. Den holder fortsatt mål, og sammen med en 5 år gammel sang, får den nytt live her.

Nå er Klean-Erik Sugersen ankommet sitt nye hjem, og har fått ladestasjonen i “mannehula” sammen med “fotballidioten” og TV-Tormod.