Skjærtorsdagsbønn for den som vet at kjærlighet gjør vondt

Jesus,
du visste hva som skulle komme.
Du kjente prisen.
Likevel tok du på deg forkledet.
Ikke som et offer,
men som en handling. En erklæring.

Du vasket føtter du visste skulle løpe vekk.
Du rakte brød til den du visste ville svike.
Du lot deg bli rørt av dem som snart kom til å forlate deg.
Du elsket ikke med illusjoner.
Du elsket med åpne øyne.

Jesus,
jeg kjenner dette.
Jeg vet hvordan det er å elske folk som ikke vet hva de bærer i hendene.
Å være nær noen som snart skal gå.
Å holde fast i fellesskap som glipper.

Jeg ville også sagt: Aldri meg, Herre.
Og likevel –
jeg vet at også jeg kan svikte.

Så her er jeg.
Ikke perfekt. Ikke ferdig. Ikke trygg.
Men villig til å bli i rommet.
Til å møte mørket uten å late som.
Til å bøye meg ned og elske,
selv når jeg vet det kan koste.

Vask også mine føtter, Jesus.
For jeg vil gå med deg,
men jeg vet ikke alltid veien.

Hold meg i kvelden.
Og la kjærligheten få gjøre meg skitten,
hellig og hel.

Amen.