Her jeg lever

(En vise om fred, natur og Herrens nærvær. Tekst av Heidi Maria, melodi mangler enda)

Vers 1:
Hver dag jeg våkner opp og kikker ut på fjell og sommergras,
jeg glemmer de stygge truslene fra verdens kav og mas.
Jeg ser solen speile seg i fjordens friske vann,
og humlene som koser seg på solfylt løvetann.

Vers 2:
Jeg åpner vinduet og lytter til stillheten og til naturens fred,
jeg ser en småspurv som har flyttelasset med.
Han trenger ingen penger for å bygge seg sitt hus,
det trenger heller ikke naboens selvtilfredse pus.

Vers 3:
Her jeg lever og strekker meg, midt i Herrens sommerdag,
her er minnene om barneår og ungdomstidens lag .
Her finnes lyset som viser vei når verden føles tung,
og vindene som hvisker meg at jeg er evig ung.

Vers 4:
Når jeg vandrer de samme stiene der barneføtter sprang,
hører jeg et ekko fra en tid som om det var en sang.
nå møter fortid en stille nåtid i en midtsommer varme favn,
og jeg hviler her i håpet om en fremtid i Guds navn.

Refreng:
🎶 Her er himmelen så nær, her er dagen så myk og klar,
her er jorden full av nåde, og hver blåklokke gir svar.
Jeg er liten, men jeg lever, i Herrens nærvær så trygt og godt,
her jeg hviler i min skaper, her er ingenting for smått. 🎶