Fæstivalpoesi

Når folket skal lage sæ kystfæstival,
da må de være fullstendig gal.
Men på Skutvik så e vi jo heilt normal?

Eller e vi nu egentlig det?
ja det gjenstår jaggu å se.!

Skutvika ligg som ett eget lite land,
som drives på dugnad av alle mann.
Vi har til og med sydenbade-strand.
som bli rensa og fiksa av en dugnads-mann

Så når det blir laga til fæstival,
så ser vi at vi er akkurat passelig gal.
Da stille vi mannsterk både brei og smal
og det flires og prates, på fjell og i dal. 

Det blir kunst og kultur, for gammel og ung
også for de med slunken peng-pung, 
for det er bestemt fra øverste fæstival -hold
at her skal det vær folkelig mangfold.

Det blir musikk og sang, trebåta, quiz, tare og tang
Vi får tørrfesk og kvalkebab, kaka og burger, - og sol natta lang.
Unge og gamle, og de midt på tre, ja alle så vil de vær med,
det kjæm rikskjendisa og lokalpamp,og en og annen trolltamp.

Til og med søringa i campingbila, 
bryt fartsgrensa den siste mila
førr de ska apsolutt rekk 
å vær med på “mal å drekk”

Ja på Kaikanten skjer det stadig no nytt,
Folk rekk jo nesten ikke heim å bytt.
Nei det går jaggu i ett der nere
og hvert år har det blitt fleire, 
og meire,  og beire.

Men det e ikke rart at folk vil vær med å trø
Når man kan få med sæ alt fra salmesang og øl, med brød.
Og de absolutt ferskeste fiskedelikatesser, servert i ei stø 
Til gudstjeneste med visesang og solskinn så varmt at man kan dø!

Når man kan hoppe fra kaia og bade ei natt, 
sammen med kjendisa man trodde var dratt
Når de unge lovende rockeran 
får møte alle rocke- gen- X-eran 
Når drikka er kald, hjertet er varmt,
og havet e stille som blekk, 
ja da får man jo litt lyst tel å drekk…

Da har vi en kystfæfestival, en for oss som e akkurat passelig gal,
Vi som ikke treng en glass og betong - kultur-sal 
men som trives i fjærsteinan, med stormflo og fred
og på kaikanten med musikk som søng med, 
og sola som aldri går ned.