Malabarisk tykjever med rente.

Han tykje kor han blås
Nye rekorda som skal nås
Det er skred og ras og fare!
Havet, det ris av ei mare.
Hustak, kval og snyfnugg stor som vaskekluta
Fyk sammen med småbåta forbi vindusruta.
Søppeldunkan og propellflyan har vi fortøyd godt
Og vi har henta inn alt som va laust og smått. 
Med når moder jord trekk pusten og må nys
Da nøtte det ikkje å vær no pys.

Vi stoppe opp et øyeblikk og ser
Ja, det var sånn det var, livet var no mer
enn stress og mas og kjas.
Vi stenge ner og kanseler, 
innstille og avlys alt som kan gå galt.

Det e berre å klamre sæ fast igjen,
å gjør som vi alltid gjør, 
når vi veit vi nesten dør. 
Vi ber ei bønn, til en gammel venn.
sånn stille inni oss, tel Vårherre 
om at vi står han á 
og at alle de som gjør oss gla
kjæm sæ vælbærga ifra
malabaisk tykjever 

Nei vi sei det ikkje høgt,
men vi tenke “Herregud!”
førr vi veit at vi e små 
korsn ska nu dettan gå?
Vi e forberedt på det meste, 
å vi ser førr oss det værste
mens vi håpa på det beste.

I morra er det kanskje over
For ei lita stund. 
da ligger moder jord og sover
Bare tar en blund.
Men ho har dessverre blitt litt klimasyk
Litt febervarm og svak, 
Men nu veit vi ka vi grådigperan har i vente

Malabarisk tykjever med rente.