En larves død

Jeg revner.
Som en puppe på overtid sprenges jeg.
Etter år med utvikling kommer jeg endelig frem!
Ikke som en dagsommerfugl, fargerik og elegant.
Men som en møll.
Lubben, lodden og grå.
Født for å leve i mørket.
Stadig tiltrukket av lyset.
Blafrende, flagrende,
med lett svidde vingespisser.
Tiden som larve er over.
Jeg har spist meg lettere overvektig,
noe som er flott som larve, -men ikke ellers.
Livet som møll venter.
Litt grått og tørt.
Uspennede, men som næringsrik kost for natteravner.
Det er farefullt for lubne, grå nattsvermere på jakt etter kjærligheten.
Ikke noe trøstespising heller.
Det som ikke ble spist som larve, det er ikke tilgjengelig nå.
Nå er det faste, på alle plan.
Mens kjærlighetsjakten skjer,
midt i kampen mot krefter utenfor min forstand.
Krefter som fortærer en lubben møll, og lokker mot lyset.