Ett steg om gangen
Ett steg om gangen.
Jeg bare følger trangen.
En lengsel etter meg,
slik jeg er, når jeg hviler meg i Deg.
Jeg går på nakne stein i vannet.
Jeg kan ikke skimte landet.
Men himlen over meg
er stjerneklar og brei.
Fra stein til stein jeg trår.
Omgitt av havtåke jeg står
med en fot løftet, mens jeg venter på
et glimt av hvor jeg nå skal gå.
En stein som stikker opp av vannet,
det føles ikke trygt som tørre landet.
Med jeg står, i tillit til
at Du meg veien vise vil.
Jeg går i ukjent farvann, mørkt og stille og litt mykt.
Kanskje er det grunnt, vannet, kanskje er det dypt.
En dag vil tåken letne,
og jeg har gjort det rette.
En morgen vil jeg se
at Du var alltid med
Når bølgene var høye murer,
skjulte tåka farene som truer.
For hvert ett ukjent skritt jeg tok
la Du en stein under min fot.
Da jeg gikk ustø i det ukjente,
lot Du meg utålmodig vente.
Til farene var over
og alle gamle redsler sover
Til havtåke og skoddedis
ga tapt for sol og sommerbris.
Og jeg kom frem, på et vis.
