Kristne er så mangt.
Kristne er som folk flest – veldig forskjellige.
Noen er fanatiske svovelpredikanter med redsel for dommedag i ryggmargen og et stort behov for å skremme seg selv og andre til lydighet.
Noen er selvutslettende og oppofrende til den grad at de ofrer alt de eier – og sitt eget liv – for andre.
Og noen mener at alt er greit, for alle er tilgitt og på vei til himmelen uansett.
Men de aller fleste kristne er et sted mellom disse ytterlighetene.
Å være kristen betyr ikke å være enig.
Av og til møter jeg kristne som jeg er totalt uenig med. Jeg går ut fra at de også er totalt uenige med meg. Og det er helt greit. Vi trenger ikke være enige.
Denne uenigheten er noe som forvirrer og irriterer mange.
Hva skal man tro, gjøre og tenke for å være en kristen – hvis de kristne ikke engang er enige?
Vel … for det første: vil man være en kristen, så er Jesus forholdsvis sentral.
Det høres enkelt ut.
Men når det «å følge» Jesus i praksis betyr at man har en eller annen form for relasjon til ham, så blir det ikke så enkelt.
Hvis du spør ti søsken om deres relasjon til foreldrene, og foreldrene om deres relasjon til de ti barna, så vil du få veldig mange forskjellige historier.
Ingen relasjoner er like.
Heller ikke relasjonen til Gud, Jesus og Ånden.
Noen har ukompliserte relasjoner, andre har strevsomme og utfordrende relasjoner.
Noen er litt overfladiske, og noen er veldig dyptpløyende.
Noen er emosjonelle, noen er mentale og teoretiske.
I tillegg er alle relasjoner i utvikling.
Også vår relasjon til Gud er i utvikling og endring.
Guds relasjon til oss derimot, er ganske konstant.
Kirka består av mange forskjellige mennesker, som har like mange forskjellige relasjoner til Gud – og like mange meninger om dette og hint.
Derfor er det viktig at man ikke velger å forkaste Gud for noe kristne eller kirka har gjort, sagt eller ment.
Man skal jo følge og forholde seg til Jesus, ikke til de kristne.
De kristne prøver jo selv å forholde seg til Jesus – og finne ut av hva det betyr i deres liv.
Likevel er det fint og godt å finne ut av det sammen med andre.
Det er mye mer lærerikt og utviklende å snakke med folk som ikke er helt enige med deg.
Da får man øvd på relasjoner i praksis.
Men hvis man er for uenig til å klare å lære noe, så kan det være greit å velge relasjoner som har litt mer likt utgangspunkt – og kanskje er tryggere å utvikle seg i.
Som kristen er det også et poeng å huske at verken Gud eller Jesus døde og ble borte for to tusen år siden.
De er fortsatt svært aktivt til stede – og åpne for å møte deg akkurat der du er, i din utvikling og i din relasjon til dem.
