Hva kjærlighet er

Hva kjærlighet er, har vi lært av at Jesus ga sitt liv for oss. Så skylder også vi å gi vårt liv for våre søsken.

Men den som har mer enn nok å leve av og likevel lukker sitt hjerte når han ser sin bror lide nød, hvordan kan han ha Guds kjærlighet i seg?
(1. Joh 3,16–17)

Denne teksten trenger egentlig ingen forklaring eller tolkning. Det er ganske klar tale. Hvis noen har det vondt og du kan gjøre noe med det, men ikke bryr deg og lar være, da har du ikke Guds kjærlighet i deg.

Jeg er ganske god på å spørre. Så jeg kan komme på noen innvendinger.

Er Guds kjærlighet en annen form for kjærlighet enn menneskelig kjærlighet? Hva mener de med å gi sitt liv for andre? Skal vi gå rundt og dø for at andre skal ha det bra? Eller betyr det at man skal vie sitt liv til andre? Og hva betyr det igjen? Hvorfor dette maset om å bry seg om andre? Kan man ikke få lov til å være bare bittelitt egoistisk en gang?

I denne teksten er det faktisk snakk om de som har mer enn nok å leve av, altså sånne som oss i den rike delen av verden. Vi som kunne ha delt litt mer med dem som ingenting har, men som lukker hjertet, lar være å bry oss, bare lar andre sulte og fryse. Det er ikke vårt problem.

Vi har ingen problemer med å rettferdiggjøre forskjeller i levestandard, enten det er i Norge, i verden eller i kommunen. «Jeg har jaggu jobba for pengene!» er en av de mest selvrettferdige årsakene til at vi ikke vil dele. Som om de som nesten ingenting har, ikke jobber for det lille de har? De barna som lever av å sortere søpla vår, for eksempel – jobber ikke de?

«Jeg har tjue år med skolegang, så jeg fortjener dobbelt så mye lønn som dem som bare har ti år med skolegang» – og tydeligvis tjue ganger så mye som dem som ikke har tilgang på skole i det hele tatt. Det er også en selvrettferdig holdning.

Slike holdninger fører til at vi tror vi fortjener det vi har, og da fortjener de som ingenting har å ha det slik som de har det.

Da har vi glemt å ta med flaks i beregninga. For det er flaks at du ble født akkurat i Norge. Den som har sånn uflaks å bli født i slummen fortjener nemlig like mye å spise seg mett som det du gjør. Hvis vi mener noe annet, så har vi ikke Guds kjærlighet i oss. Så enkelt er det.

Men trenger man Guds kjærlighet i den moderne, vestlige verden? Eller har vi nok med oss selv? Er det godt nok med selvrettferdighet, egenkjærlighet og selvhevdelse – å passe sine egne verdisaker og la resten av verden seile sin egen plastikksjø?

Hvis Gud er kjærlighet, så blir Guds kjærlighet det samme som kjærlighetens kjærlighet. Altså den ultimate, udelte, altomsluttende, helbredende og forløsende kjærligheten som er sterkere enn døden. Den kjærligheten som er kilden til livet, lyset og sannheten.

Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men jeg vil gjerne ha den kjærligheten, selv om den har en pris. Selv om det medfører at jeg bryr meg om at andre lider. Og at jeg føler på maktesløshet, sorg og smerte i møte med all lidelsen. Og at jeg må føle på at det lille jeg gjør bare blir en dråpe i havet.

Det er Guds kjærlighet i oss som gjør at vi reagerer på urettferdighet og kjemper for andres rettferdighet. Og ja – det koster, og det kan gjøre vondt.

Men det kan lett være verdt det i det lange løp.

Bibeltekstene er hentet fra Bibel 2024 © Bibelselskapet.
Gjengitt med tillatelse.

Forrige
Forrige

Maria, Jesu mor

Neste
Neste

Hvilken konge vi vi ha?