Maria, Jesu mor
Lukas 1,26–38
(engelen Gabriels budskap til Maria)
I den sjette måneden ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som heter Nasaret, til en jomfru som var forlovet med en mann som het Josef og var av Davids ætt. Jomfruens navn var Maria.
Engelen kom inn til henne og sa: «Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg!» Hun ble forskrekket over engelens ord og undret seg over hva denne hilsenen skulle bety.
Da sa engelen til henne:
«Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud. Du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus. Han skal være stor og kalles Den høyestes Sønn. Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone, og han skal være konge over Jakobs hus til evig tid; det skal ikke være ende på hans kongedømme.»
Maria sa til engelen: «Hvordan skal dette gå til når jeg ikke har vært sammen med noen mann?»
Engelen svarte: «Den hellige ånd skal komme over deg, og Den høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal barnet som blir født, være hellig og kalles Guds Sønn. Og hør: Din slektning Elisabet venter en sønn, hun også, på sine gamle dager. Hun som de sa ikke kunne få barn, er nå i sjette måned. For ingenting er umulig for Gud.»
Da sa Maria: «Jeg er Herrens tjenestekvinne. La det skje med meg som du har sagt.»
Og engelen forlot henne.
Det er litt av en opplevelse denne tenåringsjenta får. En engel kommer og forteller henne at Gud har valgt henne spesielt – til å føde et helt spesielt barn, som skal vokse opp til å bli en svært viktig mann.
Jeg har født tre barn, unnfanget etter gammelmetoden – med jordiske fedre. Jeg synes det var et like stort mirakel hver gang, at et helt nytt menneske vokste frem slik.
Hadde jeg i tillegg fått beskjed fra en engel jeg ikke kjente, om at dette skulle skje fordi Gud ville det slik – og at det bare plutselig skjedde, uten noen innblanding fra andre mennesker – ja, da ville jeg virkelig fått noe å spekulere på.
Maria visste garantert hvordan folk laget folk. Om ikke, så visste hun i det minste hvordan sauer laget lam, og kveg laget kalver. Det var nok en kjent del av datidens virkelighet.
Hun visste også hva som skjedde med kvinner som ble gravide uten å være gift. De ble steinet til døde. Hun visste nok også at det var høy risiko for å dø under fødselen.
Maria var en svært modig, ung dame. Hun tok en ekstrem risiko for sin egen del da hun sa: «Jeg er Herrens tjenestekvinne. La det skje med meg som du har sagt.»
Eller var det egentlig en risikabel handling? Hvis du vet at Gud er med deg, og du bærer et barn som kommer fra Gud? Hvis du har en Gud som frelser, som frir sitt folk fra fare og fangenskap – en Gud du kan stole på – da er du kanskje trygg? Kanskje hun følte seg ivaretatt og sterk fordi hun visste hvem som var på hennes side.
Maria dro til sin slektning Elisabet, som også var gravid – lenge etter at hun var ferdig med overgangsalderen. De to kvinnene møttes på tvers av generasjoner og hadde en felles forståelse av hva som foregikk og hvem som sto bak. De levde midt i sentrum av et pågående mirakel.
De stolte på Gud og hans godhet. De hadde håp og tro på en lysende fremtid for sine barn – kanskje enda mer enn mødre flest, omstendighetene tatt i betraktning.
Likevel vet vi i dag hvordan disse to guttebarna vokste opp og ble til menn som begge ofret livet sitt for noe uendelig mye større enn deres jordiske liv.
Maria levde lenge nok til å se sin sønn vokse opp og bli henrettet. Det må ha vært en forferdelig påkjenning. Da hun så fikk ham tilbake igjen – levende i førti dager – før han plutselig forsvant, tenker jeg at hun fikk enda mer å tenke på.
Maria var omtrent femten år da hun fikk Jesus, og altså rundt førtifem–femti år da han dro tilbake dit han kom fra. Hun hadde fått flere sønner og døtre på gammelmåten, med Josef som bidragsyter – og sikkert flere barnebarn – men det var bare denne førstefødte, spesielle sønnen hennes engelen kom med budskap om.
Bibeltekstene er hentet fra Bibel 2024 © Bibelselskapet.
Gjengitt med tillatelse.
