Ezer Kenegdo, kvinnen Gud skapte

Dette uttrykket ezer kenegdo er faktisk en liten teologisk gullgruve som har blitt grovt misforstått i mange år.

Ordet «hjelper» i Bibelen, på hebraisk: ʿēzer (עֵזֶר), brukes bare tjueen ganger i Det gamle testamentet. Seksten av gangene handler det om Gud som hjelper sitt folk, ofte i krig eller nød (f.eks. Salme 33,20: «Vår sjel venter på Herren, han er vår hjelp (ʿēzer) og vårt skjold»). Ordet ʿēzer beskriver aldri en underordnet assistent, men en sterk redningshjelp som kommer med kraft og autoritet.

Ordet som oversettes til «som står overfor» er på hebraisk: kenegdo (כְּנֶגְדּוֹ). Det betyr «motpart som tilsvarer», «som står ansikt til ansikt med» eller «som er på samme nivå». Dette er et bilde på to som står vendt mot hverandre – likeverdige, men med forskjellig perspektiv, slik at de utfyller hverandre.

Hele uttrykket finner vi i 1 Mos. 2,18:

«Det er ikke godt for mannen å være alene. Jeg vil lage en hjelper som står overfor ham.» (ʿēzer kenegdo)

Dette betyr ikke: «Jeg vil lage en underordnet assistent», men:

«Jeg vil lage en sterk alliert, en gudgitt partner, som er hans like og som kan speile og utfordre ham.»

Hvordan ble det så feiltolket så lenge?

I gresk og latinsk oversettelse (Septuaginta og Vulgata) ble ʿēzer ofte oversatt med ord som kunne bety «assistent» eller «tjener», og dermed begynte en glidning mot et mer hierarkisk syn. I middelalderens teologi ble dette brukt til å rettferdiggjøre at kvinnen var «mindre» i rang – selv om det aldri var poenget i den hebraiske originalen.

I Bibelen får kvinnen Gud skapte samme tittel som Gud selv bærer i møte med Israel – ʿēzer, oversatt til gresk som boēthos og til latin som adiutor. Dette ordet beskriver den som redder, styrker og støtter – ikke en underordnet assistent. Hvis vi insisterer på at «hjelper» betyr en tjener av lavere rang, plasserer vi også Gud under mannen. Jeg tror ikke det var dette Jesus mente da han sa at han var kommet for å tjene.

Dette er åndelig sprengstoff, som er – og har vært – vanskelig både for menn og kvinner å forholde seg til.

For når vi erkjenner at kvinnen faktisk er skapt som en guddommelig hjelper, et speil av Guds egen hjelpende kraft, betyr det at menn og kvinner sammen bærer Guds bilde fullt ut (1 Mos. 1,27).

Å undertrykke eller devaluere kvinnen blir da det samme som å undertrykke og devaluere en vesentlig del av hvordan Gud vil åpenbare seg gjennom menneskeheten.

I et åndelig krigførings-perspektiv kan det til og med være strategisk for Satan å svekke den ene halvdelen av Guds bilde og bryte relasjonen som skulle være en sterk enhet og kraft.

Hvis vi derimot tar inn over oss at kvinnen er en guddommelig skapt hjelper, og ikke en underlegen tjener skapt for å betjene mannen, vil verden kanskje bli et annet sted for alle. Da vil kvinnen hjelpe mannen til å bli så god som han kan bli, og mannen styrke og løfte kvinnens styrke – og omvendt.

Selv om det er individuelle forskjeller på hvor feminine og maskuline vi som mennesker er (begge deler er menneskeskapte begreper med varierende innhold gjennom historien), er det viktig at det er balanse mellom de verdiene vi kaller «feminine» (omsorg, relasjonell visdom, varhet for Guds stemme) og «maskuline» (beskyttelse, initiativ, utholdenhet). Dette er ment å gå i samspill, for alles beste. Det er ikke ment å være en konkurranse der det ene er nedvurdert og det andre oppleves truende.

Når kvinnen får være ezer kenegdo – og verdsettes som det – får også mannen se sitt eget beste speilet og styrket. Og når kvinnen ser sin rolle som guddommelig skapt hjelper for en som ikke har godt av å være alene, oppstår gjensidig styrke.

Ezer Kenegdo – kvinnen Gud skapte

Hun er ikke et vedheng.
Ikke et ekko.
Ikke et ribben som kan skyves tilbake på plass.

Hun er gitt av Gud selv,
som en kraftfull alliert,
en redningshjelp av samme materiale som himmelens hær.

Hun står ansikt til ansikt,
ikke for å speile ham svakt,
men for å se ham klart.

Ikke for å hindre ham,
men for å hindre at han faller.

Hennes plass er ikke bak ham i støvet,
men ved siden av ham i lyset.

Hennes styrke er ikke en trussel mot hans,
men en nøkkel til hans beste.

Hun er ezer kenegdo.
Gitt for å løfte, utfordre og bære sammen med ham –
slik Gud selv gjør.

Og når hun får være det hun ble skapt til å være,
vil han se mer av Gud.