📜4.bud: “Du skal hedre din far og din mor”
Som en del av serien «En ny lesing av de ti bud» har jeg tenkt litt over hvordan disse gamle ordene kan få nytt liv i vår tid – ikke som krav, men som kompass.
Denne gangen tar jeg for meg det femte budet, som lyder:
«Du skal hedre din far og din mor, så du kan leve lenge i det landet Herren din Gud gir deg.» (2 Mos. 20,12)
🔍 Hva betyr det – og hvem gjelder det?
Dette budet handler om relasjoner og ansvar – og er det første som angår vårt forhold til andre mennesker.
I jødisk tradisjon forstås budet bredt: Å ære foreldrene innebærer respekt, omsorg og takknemlighet, både i ord og handling – også når de blir gamle.
Men budet betyr ikke blind lydighet. I Talmud og rabbinsk tradisjon er det klart at man ikke skal adlyde foreldre som påbyr noe som strider mot Guds vilje. Ære betyr ikke å være enig i alt – men å anerkjenne livsgaven, og gi tilbake med verdighet.
✝️ I den tidlige kristne tradisjon
Jesus både bekreftet og utfordret dette budet:
Han irettesatte fariseere som brukte religiøse unntak for å slippe å ta seg av sine foreldre (Mark. 7,10–13)
Samtidig sa han at de som følger ham må være villige til å sette etterfølgelsen høyere enn familieforventninger (Luk. 14,26)
I urkirken ble menigheten et nytt åndelig fellesskap. Å "hedre foreldrene" fikk også en videre betydning:
Å bære ansvar for hverandre, særlig de eldre, de sårbare, de som har gått foran.
🌿 Hva kan det innebære – i praksis?
Her er noen åndelige retningslinjer – ikke som krav, men som invitasjoner til frihet og tilhørighet:
🧓 Vis respekt – også når relasjonen er vanskelig
«Ær din far og din mor...» (2 Mos. 20,12)
Hedre selve livsgaven, selv om ikke alt var godt. Du ble født, og har vokst opp, det er noe det også.
📞 Ta kontakt, spør hvordan det går
«Bær byrdene for hverandre...» (Gal. 6,2)
Du er ikke ansvarlig for alt – men kanskje for en telefon eller en kopp kaffe.
🧺 Hjelp der du kan
«Hvis noen ikke sørger for sine egne... har han fornektet troen.» (1 Tim. 5,8)
Praktisk omsorg kan også være hellig tjeneste.
🙏 Be for foreldrene dine – og for din indre fred
«Be for dem som forfølger dere.» (Matt. 5,44)
Også hvis du bærer sår – bær dem til Gud.
🪞 Bryt mønstre med kjærlighet
«Dere skal ikke gjengjelde ondt med ondt.» (Rom. 12,17)
Du må ikke føre alt videre – du kan velge en ny vei.
👩👧👦 Vær en trygg voksen for neste generasjon
«Lær barna deres å elske Herren.» (5 Mos. 6,7)
Å ære dine egne foreldre kan også bety å gjøre det bedre der du kan.
🌸 Ettertanke – fjerde bud:
Det er ikke alle som har gode minner om foreldre.
Noen har blitt båret. Andre har båret altfor mye.
Å hedre foreldre betyr ikke å romantisere fortiden, men å anerkjenne at du har fått livet.
Det er en hellig gave – selv om innpakningen var krøllete.
Du kan velge å være takknemlig for det som var godt.
Du kan velge å tilgi – eller la Gud ta seg av det du ikke orker å bære.
Å hedre handler om å ikke bli bitter.
Om å stå oppreist og fri – i kjærlighet og sannhet.
Og å se både seg selv og sine foreldre som Guds barn.
