đ5.bud: «Du skal ikke slĂ„ i hjel.»
đż Som en del av serien «En ny lesing av de ti bud» har jeg tenkt litt over hvordan disse gamle ordene kan fĂ„ nytt liv i vĂ„r tid â ikke som krav, men som kompass.
Denne gangen tar jeg for meg det femte budet, som lyder:
«Du skal ikke slÄ i hjel.»
(2 Mos. 20,13)
(OgsÄ oversatt: Du skal ikke myrde)
đ Hva betyr det â og hva gjelder det?
Ordet pĂ„ hebraisk er "ratzach", som spesifikt betyr overlagt drap eller urettmessig Ă„ ta liv. Det omfatter ikke selvforsvar, ulykker eller krigshandlinger i strengeste forstand â men forbudet mot Ă„ drepe et annet menneske fordi du vil det, eller fordi det gagner deg.
âĄïž I jĂždisk tradisjon
JĂždedommen holder dette budet som et av de mest grunnleggende etiske prinsippene: livet er hellig, fordi mennesket er skapt i Guds bilde (1 Mos. 1,27). Ă ta et liv er Ă„ krenke Guds verk.
Talmud sier:
«Den som Þdelegger ett menneskeliv, Þdelegger en hel verden.»
(Sanhedrin 4:5)
âïž I kristen tradisjon
Jesus utdyper budet radikalt i Bergprekenen:
«Dere har hĂžrt det er sagt: âDu skal ikke slĂ„ i hjelâ. Men jeg sier dere: Den som blir sint pĂ„ sin bror, skal stĂ„ til regnskap.»
(Matt. 5,21â22)
Han flytter fokuset fra selve handlingen â til holdningen i hjertet: hat, vrede, forakt, likegyldighet.
Urkirken tok dette til seg, og i de eldste kristne tekstene ser vi en sterk vekt pÄ ikke-vold, fred og tilgivelse.
đż Hva kan det innebĂŠre â i praksis?
Her er noen konkrete og Ă„ndelige forslag:
đ AvstĂ„ fra hat, hevn og forakt, selv om du mener det er pĂ„ sin plass â og selv om du har rett.
«Den som hater sin bror, er en morder.» (1 Joh. 3,15)
AltsÄ: ingen drepende blikk, knusende ord eller knugende taushet.
đïž Velg fred â ogsĂ„ nĂ„r du kunne valgt kamp. For du kunne det, og du hadde sikkert ogsĂ„ vunnet. Men...
«Salige er de som skaper fred...» (Matt. 5,9)
à ikke slÄ i hjel kan begynne med Ä ikke kjÞre forbi hele fergekÞen pÄ bakketoppen i rÞdglÞdende roadrage...
eller med Ă„ slippe den mushumla ut, i stedet for Ă„ spraye den ned med gift.
đ InnrĂžm at du er forbanna, pust med magen â og legg det fra deg.
«Bli sinte, men synd ikke.» (Ef. 4,26)
FÞlelser er ikke synd, selv om det kan fÞles sÄnn.
Men hva du gjĂžr med dem â det kan vĂŠre det.
â Slutt Ă„ rakke ned pĂ„ alle og alt.
«Den som sier: âDin idiot!â skal dĂžmmes...» (Matt. 5,22)
Ord kan skade like dypt som slag.
đ« Beskytt de sĂ„rbare â og det sĂ„rbare livet.
«Hva dere gjorde mot én av mine minste...» (Matt. 25,40)
Livet er hellig! OgsĂ„ nĂ„r livet er skjĂžrere enn ditt eget â eller bare mindre, tregere, dummere, sykere og lettere Ă„ overse.
đ§ââïž Be for dem du slĂ„ss mot, de du krangler med og dem du fĂ„r fnatt av.
«Elsk deres fiender, be for dem som forfÞlger dere.» (Matt. 5,44)
Ingen hjerter myknes uten bĂžnn. Verken deres eller ditt.
Ber du â fĂ„r du i alle fall tid til Ă„ roe deg litt ned.
đž Ettertanke â femte bud:
Jesus sin radikale tolkning av dette budet legger lista hĂžyt for oss, vi har noe Ă„ strekke oss etter, hvis vi skal forsĂžke Ă„ holde det pĂ„ âJesus nivĂ„â
Du har kanskje ikke akkurat tatt liv, forhÄpentligvis vil du aldri gjÞre det.
Men kanskje du har gitt noen fĂžlelsen av at livet deres ikke betyr noe?
Et drepende blikk. Et hardt ord. En tom stol du ikke tilbĂžd plass i.
Dette budet roper ikke bare «Ikke drep» â men: Velg liv. Beskytt det. Se det. Elsk det.
Det gjelder ikke bare de store, dramatiske Ăžyeblikkene.
Det gjelder i hverdagen. I de smÄ valgene.
Der du enten kan slĂ„ ned â eller bygge opp.
«Du skal ikke slĂ„ i hjel» â
kanskje det betyr:
La det som er skjÞrt og sÄrbart fÄ vÊre hellig.
La det som lever, fÄ puste fritt.
