Geometriske figurer.
(struktur, skarphet, motkraft)
Geometrien hos meg er alltid en motkraft. Noen ganger mot det frie, noen ganger for det frie. De er det konstruerte i møte med det spirende. Det harde i møte med det myke. Det døde i møte med det levende.
Trekanter, firkanter og rutenett er ikke dekor. De kommer inn som noe annet enn alt det organiske i bildene mine. De er harde, menneskeskapte, rigide. De er systemer. Grenser. Vegger. Hindringer. Ruter. Krav. Ufred.
De fungerer som motstand i maleriet — som noe som stopper flyt eller bryter inn. En trekant kan være et varsel. Et rutenett kan være en begrensning. En firkant kan være et rom som er for lite.
Geometrien er alt det organiske ikke er: skarpt, kontrollert, konstruert. Samfunnets stramme struktur mot det levende, pulserende.
Men de er ikke bare negative. Geometriske former kan også være rammer som beskytter, grenser som holder ting sammen, eller strukturer som bærer vekten av noe som ellers ville falt fra hverandre. En trekant kan løfte. Et rutenett kan holde orden. En firkant kan gi et rom der noe får lov til å bli tydelig. Repeterende mønstrene kan være symboler på våre indre spor, rutiner og tankemønstre.
