Så fikk vi covid19, gubben og gamla.

Ett dikt som har vært med i “The Moths” poesikonkurranse uten å vinne noen priser.

Et dikt som har vært med i “The Moths” poesikonkurranse, uten å vinne noen priser.

Dette er en liten salme, tekst laget av meg, melodi laget av Tor Arne Grønbeck.

Spenningen mellom sentrum og periferi er spenningen mellom de som passer inn i flokken og de som vil, eller må gå sine egne veier.

Å være lykkelig uten grunn.
Å holde hjertet og sjelen sunn
Å bare leve fordi du tør det.
Å bare puste fordi du gjør det.

Nå som USA har fått “ny” president, og den amerikanske regjeringen har fått mektige mediemoguler i ledelsen så tenker jeg at det er på sin plass med en konspirasjonsteori eller to, eller tre og kanskje noen falske nyheter som krydder. Jeg tar ikke noe ansvar for hva som skjer om du kommer til å tro at noe av dette er sant, jeg vil verken bekrefte, avkrefte eller vise til relevante kilder, og om noe av dette viser seg å stemme så er det helt tilfeldig, og uten intensjon fra min side.

Ville du latt en robot ta blodprøver av deg?

Har du noen nyttårsforsetter? Hadde du noen i fjor? Hvordan gikk det med dem?

Statistisk sett er det dårlige vilkår for nyttårsforsetter. De er heldige om de overlever ut januar.

Derfor har jeg byttet ut nyttårsforsettene med nyttårsplaner og mål. Jeg ser over fjorårets planer og målsetninger, så overfører jeg det jeg ikke fikk gjort, men fortsatt mener bør gjøres til kommende års plan.

Jeg er ikke så god til å strikke, så hjemmelagde julegaver får en litt annen form, så da ble det en hjemmelaget bok denne gangen.

Bak en helt nøytral perm kan det finnes et spennende univers.

Det brukte å være en oppgave på barnesider. To nesten identiske bilder holdt opp mot hverandre, så skulle man lete etter feil. Finne det som var forskjellig, ulikt. Det kunne mangle en finger, være et hjul for mye, en sky som var borte, en ekstra stråle på solen.

Det er lett å finne feil. Har vi en stein i skoa, så merker vi det godt. Vi bare må stoppe og ta den ut. Når vi har denne steinen i skoa, så er det det eneste vi kjenner.

Jeg synger best i dusjen, tror jeg da, så da er det vel naturlig at jeg gjør min første innspilling på badet.

Prosjekter i hjemmet kan komme plutselig. Det er lurt å passe seg, så man ikke får en god idé, på en møbelbutikk for eksempel. Det kan fort ta av.

Universell utforming er så mangt. Det er i alle fall ikke bare heis og rullestolrampe, selv om det er viktig for mange.

Vektkontroll når alt av muskelvev svinner, puppene omformes til lange poser med fett, huden gir opp alt av elastisitet og bare samler seg rundt det som til enhver tid er nederst, det være seg ankler eller hake ettersom. Det er da alt som var ille før blir hakket verre, og man omsider innser at om man skal ha en fremtid, så MÅ man bare skjerpe seg.

Jeg er en drømmer, en forholdsvis realistisk sådan. Å være en realistisk drømmer betyr i praksis at du har urealistiske drømmer og vet at de neppe blir noe av. Kanskje er du heldig å får til noe tilsvarende bare i mindre målestokk. Men drømme må man, hvis ikke kommer man ikke opp av sofakroken.

Av og til må jeg evaluere hva jeg driver på med. Noen ganger blir jeg for selvkritisk, og noen ganger blir jeg litt for høy på pæra. Da kan det være greit å ta en gjennomgang.

Jeg har prøvd meg på slampoesi et par ganger. Det er en utfordrende sjanger. Du må være underholdende og du må klare og engasjere og berøre publikum. Selv om teksten er nedskrevet på forhånd, så er det i møte med publikum det blir magisk.