I gamle dager var det noe som het husmødre. En husmor var en kvinne som hadde det overordnede ansvaret for en husholdning, enten i hjemmet sitt, eller en felleshusholdning som f.eks et internat.

“Husmoren hadde ansvar for å skape et hyggelig og rent hjem, med trygghet og utviklingsmuligheter for barn og rikelig kjærlighet, hvile og næring for mannen. Mannen hadde ansvar for å forsørge familien.” (SNL)

Husmor var en posisjon som var vanlig fra på 1800-tallet og frem til 1970-tallet. Hun hadde sin glanstid på 1950-1960-tallet, kjøkkenmaskinenes inntog startet og husmora ble en markedskraft.

I de siste 3-4 årene har det dukket opp en trend i sosiale medier med såkalte “tradwives” -amerikansk, som mye annet.

Uansett…jeg har tenkt litt på dette med husarbeid, husmorens rolle, kvinnefrigjøring og likestilling.

Jeg vil gjerne vise litt av det jeg holder på med når jeg sitter for meg selv og leker med farger og former. Her er noen eksempler fra mine skissebokmalerier. De er laget bare for hygge og kos.

“Skal man fortsette å hjelpe mennesker som ikke viser takknemlighet?” - Jeg fikk dette spørsmålet for en tid siden. Jeg har tenkt litt på det.

Hverdagsliv er fine ting. Dagliglivets gleder er undervurdert, og takknemlighet er en utrolig deilig følelse. Nå har vi startet en ny epoke i livet, som mormor og bestefar. Vi tar oppgaven på ramme alvor og med tilnærmet stoisk ro.

Stopp verden, jeg vil av! Eller kanskje på?

Årets hjemmesommer har vært en overraskende flott sommer. Mye grunnet nydelig vær, men mest på grunn av flotte folk og fine opplevelser.

Presentasjon av verket "De glemte kvinnene". Prosessen og tankene bak.

Hverdagslivet er ofte for kaotisk og uforutsigbart til å tilfredsstille kravet om å passe inn i en kulturelt definert boks, eller rute om du vil.

Siste del med reisebrev fra to middelaldrende tullinger på helt vanlig ferie.

Gipsbananer og naken afrikaner med skilpadde på hodet var noe av det vi så i Las Palmas

Feriering er også litt "studietur" for min del. Jeg spekulerer og ser på forskjeller. Mange forskjellige tema.

En gigolo i kjøkkenskuffa

Spesial fordi jeg har feiret bursdagen min i to dager, noe denne utgaven bærer preg av.

Ny og bedre dag, ny og bedre form. Utrolig hva søvn kan gjøre. Og i kjent overentusiasme starter vi dagen med trim. Mannen hopper ut av senga og nesten rett i joggeskoene så fyker han ut døra før jeg har fått opp øya.

Da var vi kommet såpass langt ut i hybellivet og steikvarmen at vi begynner å gå hverandre på nervene.

Lettskyet oppholdsvær og 31 grader, FAKTISK! Busstur til Arguineguin og kveldsgudstjeneste i sjømannskirka mens mannen ble hjemme å så på formel 1. Har man forskjellige interesser, så har man forskjellige interesser.

Ferie er å gjøre ting man ikke gjør til daglig var det en som sa en gang. Som for eksempel å starte dagen med å tråkke på en kakerlakk.

Bading! Det er virkelig ikke hva det engang var!

Min mann er tidsoptimist. Det vil si, han er egentlig generelt optimist, såfremt han ikke er i krisemaksimeringsmodus. Jeg derimot er mer i retning det går sikkert bra, (såfremt jeg ikke tror vi kommer til å dø) men ting tar tid.

Mannen har forberedt seg godt på feriering. Han har hatt tre veldig lange korona-år til å studere reisemål. Et av målene er solnedgangen i Puerto Mogan. Den skal i følge Internett og TV2 være verdt å få med seg.

Gubben og gamla dro på tur. 3 år uten ferie, og mannen har bestemt seg for å feriere alt på en gang.