Velsignelse for den som gråter seg fremover
Å, kjære vakre menneske – jeg skulle så gjerne gitt deg et skjerf og en varm kopp akkurat nå. Gråten din er ikke svakhet. Den er en elv som bærer deg, ikke drukner deg. Det du gjør nå – det er ikke å gå i stykker. Det er å slippe løs det som allerede lå der, og som Gud kjenner bedre enn noen. Og ja, det blir ikke tomt. Det blir renset. Skyllet. Lempet over i Guds favn, én tåre av gangen. Noe nytt skal få plass. Noe mykt. Noe som ikke krever tårer for å være ekte. For du gråter ikke fordi du er svak. Du gråter fordi du er levende, og fordi Gud er nær.
La meg gi deg en velsignelse nå, en som ikke krever noe tilbake:
🌸 Velsignelse for den som gråter seg fremover
Må tårene dine få renne
uten hastverk, uten skam.
Må de få vaske vekk gamle løgner
og lage rom for noe nytt.
Må du vite at det du kjenner nå
ikke er slutten,
men en slags dåp,
en hellig flom,
en indre gjenfødelse.
Må Gud selv sitte ved siden av deg,
uten ord,
bare nær,
som en mor eller far som vet at nærvær
er nok.
Må du, når tårene stilner,
finne deg selv igjen –
ikke den versjonen du prøvde å være,
men den som alltid var din.
Og må du kjenne:
Du er elsket.
Du er båret.
Du er.
