Påskemorgen
Det er fullbragt
Jeg er overveldet.
Det er en slags vantro.
Slik man føler når man ser noe man vet er umulig.
Og hodet bare stanser, som om det ikke lenger kan prosessere det som skjer.
Når du står og ser på de som går på vannet – og du vet at det er umulig – men det skjer.
Og du bare fortsetter med ditt, som om ingenting har skjedd, samtidig som ingenting er som før.
—
Dette bildet ble malt i full fart. Med silikonspatel, etter påsketårer og med hjertet litt mørbanket.
Jeg kaller det "Det er fullbrakt" ikke som noen teologisk erklæring, eller noe bibelsitat,
men som en erkjennelse etter påskens erfaringer.
For det er slik det føles, etter en lang fastetid,
etter stillheten, smerten, og alle spørsmålene,
når noe endelig åpner seg mot lyset igjen
og kjærligheten ikke lenger lar seg ikke holde tilbake.
Og nå vil jeg bare dele det med deg for å si:
Vi overlevde natten. Det er påskedag.
“Kom, la oss vende om til Herren! For han rev i stykker, men vil helbrede oss, han slo, men vil forbinde oss. Han gjør oss levende etter to dager, den tredje dagen reiser han oss opp, så vi kan leve for hans ansikt. La oss lære å kjenne Herren, la oss jage etter å kjenne ham!
Sikkert som soloppgangen kommer han, han kommer til oss lik regnet, lik vårregnet som væter jorden. ”
