Du ser meg

Når jeg føler meg som en tørr og stakkato kvist, en brukket gren,
så ser du meg som en vårbris gjennom halvhøyt gress.

Når jeg føler meg som en sandstorm, som lager gnissing i maskineriene, gir sand i oljen og knas i tennene,
så sier du jeg er sommerregn over knusktørr jord.

Når jeg føler meg som en gammel krok, som savner en stav og støtte meg på,
så sier du at jeg er som trillende barnelatter og nyspiret liv.

Når jeg føler meg på vei mot døden,
så minner du meg på at jeg har evigheten foran meg.

🌸

Da satte hun dette navnet på Herren som hadde talt til henne:
«Du er en Gud som ser meg.»

(5. 1. Mosebok 16,13)

Forrige
Forrige

Kveldens velsignelse

Neste
Neste

Sjelemat