Bønn for deg som ikke stoler helt på noen

Kjære Gud,
du vet hvor vanskelig det er for meg
å stole helt på noen –
selv deg.

Jeg har sår i hjertet og rust på ledningen.
Jeg lukker meg når jeg vil åpne,
og åpner bakdøra når jeg burde vært trygg.
Jeg har skjoldet mitt på skrå
og føttene er kalde, alltid litt klare til å løpe.

Men du –
du jager meg ikke.
Du lokker ikke med press eller prestasjon.
Du sitter der du,
med blikket ditt vendt mot meg,
og sier:

"Jeg ser deg. Jeg vil deg.
Du er valgt – ikke på grunn av styrken din,
men på grunn av kjærligheten min."

Jesus, jeg klarer ikke være "relasjonell" på kommando.
Men jeg kan puste.
Jeg kan hviske navnet ditt,
når ingen andre får slippe inn.
Og det holder, sant?

Så vis meg deg selv, sakte nok til at jeg ikke gjemmer meg.
Vær en Gud jeg tør å kjenne –
ikke en Gud jeg må imponere.

Og når jeg sporer av igjen,
minn meg på at du aldri sporer av.
Du sporer meg opp.

Og du bærer både mitt ja og mitt kanskje.

Amen.