Lær meg din hvile
Herre, du kjenner mitt hjerte.
Du vet hvordan jeg har holdt fast ved deg
når mørket var tett og dagene tunge.
Mine hender har klamret seg til din kappe,
ikke i styrke, men i nød.
Du så det, og du bar meg.
Nå ber jeg deg: lær meg din hvile.
Lær meg å lene meg til deg
som et barn som finner ro ved din side.
Lær meg å tro at du holder
selv når jeg slipper.
Gi meg fred til å legge fra meg byrdene
jeg ikke ble skapt til å bære alene.
Gi meg nåde til å slippe grepet
uten å frykte fallet.
For dine hender svikter ikke,
og din kjærlighet er sterkere
enn mine forsøk på å være sterk.
Herre, før meg fra uro til tillit,
fra klamring til nærhet,
fra frykt til hvile.
La min sjel finne ly
i skyggen av dine vinger.
Og når jeg igjen glemmer
hvem som bærer hvem,
så minn meg på at:
Du er trofast.
Du holder.
Du slipper meg aldri.
