Visdom og forstand
Da kan himmelriket sammenlignes med ti brudepiker som tok oljelampene sine og gikk ut for å møte brudgommen. Fem av dem var uforstandige, og fem var kloke. De uforstandige tok med seg lampene sine, men ikke olje. Men de kloke tok med seg kanner med olje sammen med lampene. Da det trakk ut før brudgommen kom, ble de alle trette og sovnet. Men ved midnatt lød et rop: «Brudgommen kommer! Gå og møt ham!» Da våknet alle brudepikene og gjorde lampene i stand. Men de uforstandige sa til de kloke: «Gi oss litt av oljen deres, for lampene våre slukner.» «Nei», svarte de kloke, «det blir ikke nok til både oss og dere, gå heller til kjøpmannen og kjøp selv!» Mens de var borte for å kjøpe, kom brudgommen, og de som var forberedt, gikk sammen med ham inn til bryllupet, og døren ble stengt. Senere kom også de andre brudepikene og sa: «Herre, herre, lukk opp for oss!» Men han svarte: «Sannelig, jeg sier dere: Jeg kjenner dere ikke.» Så våk da, for dere kjenner ikke dagen eller timen.
(Matt 25,1–13)
Hvis jeg hadde vært en av dem som ikke hadde olje nok, så ville jeg blitt superstressa! Jeg er nok ikke en av dem som ville spurt om å få oljen fra de andre – det gjør man bare ikke. Så jeg ville sannsynligvis løpt med hjertet i halsen og blodsmak i munnen til nærmeste oljebutikk, mens jeg dunket meg selv i hodet for å være en sånn idiot. Og jeg ville kommet for sent. Svett og andpusten, skamfull og forbannet.
Men om jeg hadde vært en av dem som hadde forberedt meg godt, og drasset med meg litervis av ekstra olje for sikkerhets skyld – mens disse fem andre bare hadde sullet halvhjerta etter – så ville jeg blitt irritert om de begynte å tigge etter min olje. Samtidig er jeg så elendig til å si nei, og har så velutviklede hjelpegener, at jeg ville hatt verdens svarteste samvittighet om jeg ikke delte. Så sannsynligvis ville jeg enten gitt dem litt av min olje og fått for lite selv, eller startet en oljeinnsamling, eventuelt tilbudt meg å dra og hente olje – og dermed kommet for sent.
Så hva kan jeg lære av disse mer eller mindre forberedte brudepikene?
Det er lett å henge seg opp i at de som hadde vært forstandige nok til å ta med seg ekstra olje, ikke er så veldig villige til å dele. God kristen nestekjærlighet tilsier at de burde delt. Men jeg vil se litt mer på poenget om at de hadde vært forutseende. De hadde planlagt. De hadde brukt huet, som det så fint heter.
De hadde tatt ansvar og utført oppgaven de skulle utføre. De skulle være brudepiker. De forsto hva som skulle gjøres, og de var forberedt. De andre fem hadde bare løpt av sted uten å tenke seg om, og da det gikk opp for dem at de ikke var forberedt, ville de dra nytte av de forberedtes arbeid. De hadde ikke brukt huet. De hadde ikke tenkt gjennom hva de skulle og hvilke forholdsregler de måtte ta.
Noen tror at man må være litt dum for å være kristen eller religiøs. Men om man tror at Gud har skapt alt, så tror man også at Gud har skapt hodet – og at det er meningen vi skal bruke det. Gud har skapt visdom og forstand. Da er det opp til oss å bruke vettet vi har fått utdelt.
Men hva er forstand? Google sier: «Evnen til å forstå.»
Noen tror også at kristendom er det motsatte av vitenskap. Det er det ikke. Vitenskap sprang en gang ut av behovet for å finne Gud – behovet for å forklare og forstå Gud.
Vitenskapen jobber fortsatt med det. Finne årsaken til liv. Finne ut hva liv er. Finne ut hvor vi kommer fra, hvorfor vi er her og hvor vi ender opp. Vitenskap er jakten på årsak og virkning i alle ting – behovet for å forstå. Evnen til å forstå, satt i system.
Om man tror at Gud har skapt mennesket og dets nysgjerrighet, intelligens, vett og forstand, så kan man ikke samtidig si at vitenskap ikke er av Gud. Menneskeheten er en driftig art med mye spennende på gang. Likevel er det kanskje lurt å vurdere hva all vår kunnskap og evner brukes til.
Og hva er visdom? Jeg prøvde Google igjen, men det var mer uklart. Jeg fant blant annet at professor Dilip V. Jeste ved University of California, San Diego, sammen med kollega Thomas W. Meeks, samlet 30 internasjonale eksperter som alle hadde publisert minst to forskningsartikler om visdom eller åndelighet. Temaet var tydeligvis ikke enkelt.
De kom fram til følgende:
– Visdom er noe bare mennesker besitter.
– Visdom er en avansert og erfaringsdrevet form for tankemessig og følelsesmessig utvikling.
– Visdom er en personlig egenskap – om enn sjelden.
– Visdom kan læres. Den kan vokse med alderen, og det er mulig å måle den.
– Visdom kan antageligvis ikke økes ved hjelp av medikamenter.
Hvor kommer da visdommen fra? Hvor har forstanden sitt bosted?
«Visdommen er skjult for hvert levende øye, gjemt for fuglene under himmelen. Avgrunnen og døden sier: ‘Vi har bare hørt om den.’ Gud kjenner veien til visdommen. Han vet hvor den har sin bolig. Han skuer til jordens ender, alt under himmelen kan han se. Da han ga vinden vekt og lot vannet få det rette mål, da han satte grense for regnet og fastla veier for lyn og torden, da så han visdommen og målte den, stilte den opp og gransket den. Så sa han til mennesket: Å frykte Herren, det er visdom, å vende seg bort fra det onde, det er forstand.»
(Job 28,20–28)
Vi kan være supersmarte og ha gode argumenter for og imot det meste. Vi kan finne svar på den ene gåten etter den andre, og løse de vanskeligste problemer – både i og utenfor kroppen. Men vi må velge hvordan vi bruker alle våre evner. Da trengs det både visdom og forstand.
Og kanskje må vi ta ansvar og gjøre jobben selv. Vi kan ikke bare belage oss på at de andre er forberedt og har ordnet det som trengs.
