Rykkes bort, eller ikke...

«Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå. Men den dagen og timen kjenner ingen, ikke englene i himmelen og heller ikke Sønnen, bare Faderen.

Som i Noahs dager, slik skal det være når Menneskesønnen kommer. For i tiden før storflommen spiste og drakk de, giftet seg og giftet bort, helt til den dagen Noah gikk inn i arken, og de skjønte ingenting før flommen kom og tok dem alle.

Slik skal det være når Menneskesønnen kommer. Da skal to menn være ute på markene; én blir tatt med, én blir igjen. To kvinner skal male sammen på kvernen; én blir tatt med, én blir igjen. Så våk da! For dere vet ikke hvilken dag deres Herre kommer.

Men det skal dere vite: Dersom husherren visste når på natten tyven kom, ville han våke og ikke la ham bryte seg inn i huset. Derfor må også dere være forberedt! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke venter det.»
(Matt 24, 35–44)

Så dukket denne teksten opp igjen, om det temaet jeg synes er absolutt vanskeligst: sorteringen. Noen skal bli med, andre blir igjen.

Men hva står det egentlig i denne teksten?
Hva betyr det at jord og himmel skal forgå?
Hva betyr det egentlig å bli tatt med?

Teksten henviser til flommen og Noah, der alle som ikke var med, druknet og ble utslettet. Men Gud har jo lovet å ikke drukne folk igjen. Har vi en så vrang og vrien Gud at han likevel utsletter masse folk, bare med en annen metode?

Hvordan henger det på greip når du tar Jesus med i bildet – og evangeliet, som skal være det glade budskap? Har ikke Jesus frelst oss, sørget for tilgivelse av alle synder og gjort bot for alt og alle likevel? Er ikke Gud et bedre menneske enn det?

Er det bokstavelig ment? Plutselig står du der, og han foran deg i kassakøen blir borte, bare klærne ligger igjen i en dunge?

Eller kan vi gå ut fra at det ikke er bokstavelig ment – at det er en sånn typisk Jesushistorie som man virkelig må tenke seg om for å forstå?

Det er Jesus som forteller denne historien. Han sier:

Verden kommer til å bli borte. (Himmel og jord forgår.)
Ingen vet når, bare at det kommer til å skje. (Så langt er vitenskapen også kommet.)
Ordet kommer ikke til å bli borte. (Det er det samme Ordet som var i begynnelsen og skapte alt – altså det som er utgangspunktet for eksistensen i sin helhet.)
Ingen kommer til å skjønne hva som skjer. (Ikke så rart, kanskje.)
Noen blir tatt med. (Jesus sier ikke noe om hvem, hvorfor, til hvor eller fra hva.)
Noen blir igjen. (Han sier ikke noe om hvorfor, eller hva som skjer med dem.)
Vær våken. (Tviler på at det betyr at vi faktisk ikke skal sove – så hva betyr det?)
Vær forberedt. (Står ikke noe om på hva, eller hvordan.)

Når man vet at uønskede gjester er på vei, låser man døren og hindrer dem i å komme inn. Skal vi behandle Jesus som en uønsket gjest?

Når Jesus kommer, er det ingen som vet når – akkurat som med verdens ende.
Han kommer når man ikke venter det.

Oppsummert: Jesus kommer, like sikkert som verdens ende.
Han kommer når du minst venter det.
Han kommer mens du holder på med ditt og aner fred og ingen fare.

Om du visste når han kom, ville du kanskje kjempet imot – eller begynt å nistudere Bibelen? Kanskje er det greit å være litt forberedt, hva det enn betyr.

Plutselig, før du vet ordet av det, sniker Jesus seg innpå deg, og du er helfrelst. Eller kanskje er det kompisen din som en dag kommer og erklærer at han har funnet Jesus, og du aner ikke hva eller hvordan det skjedde. Plutselig er du revet med, og verden som du kjenner den blir annerledes.

Det er ikke så enkelt å skjønne hva som er poenget. Og det er heller ingen sikker forklaring på det. Denne teksten har mange strevd med gjennom tidene. Noen blir redde, noen tenker symbolsk, noen tenker «tull og tøv».

Jeg tenker: jaja, vi får se hva som skjer. Kanskje har alle som skulle være med, dratt allerede.