Søndagsaktiviteter

Jeg vil igjen slå et slag for å gå i kirka på søndag formiddag. Ja, dukke opp uanmeldt på en gudstjeneste. Helst en av de der små og litt unseelige gudstjenestene. De store flotte gudstjenestene med masse liv og røre, musikk og fellesskap er flotte, men disse små gudstjenestene, med kanskje tjue stk spredt i det store kirkerommet, er ikke å forakte de heller.

Det er godt å tillate seg en time i mobilfri sone. Sitte på mer eller mindre behagelige benker, sammen med andre mer eller mindre ukjente mennesker. Det kan oppleves truende ved første tanke. Men hvis du har i bakhodet at på disse små gudstjenestene så er de fleste deltagerne spesiellt interessert i det som skjer, og ikke så veldig opptatt av hva og hvem du er, så kan du kanskje senke skuldrene. Joda, om du går i en helt fremmed kirke, så vil folk se deg, og de blir oftest svært glad for å se et nytt ansikt. Særlig om du er under 100 år. Men under gudstjenesten så får du være helt i fred. Ingen kommer til å forstyrre deg og tankene dine.

Du kan lene deg tilbake, så godt det lar seg gjøre på en kirkebenk, ta gjerne med en pute, de ligger ofte rett innenfor døra. Det blir mer komfortabelt da.

Du trenger ikke vite hva du skal gjøre eller når du skal gjøre det. Du blir ledet. Sett deg, reis deg, syng, vær stille, gå hit, stå der, gå dit. Det er bare å herme etter og gjøre som du får beskjed om. Når du har gjort det noen ganger vil du se at det er et system i det, og det er likedan over hele verden. Så når du har gått på noen gudstjenester, kan du gå inn i en hvilken som helst kirke i verden, og kjenne igjen i alle fall noe av det som skjer, selv om du ikke forstår språket.

Du trenger ikke være redd for om du synger riktig, eller ikke kan sangene. Salme sang er en egen sjanger. Du synger de tonene du treffer,. De fleste blir overdøvet av orgelet, og om du mimer, er stille, mumlesynger i varierende toneart eller synger av full hals så er alt like verdig.

Du vil få høre noen eldgamle tekster. Tekster som har vært med på å forme vår verden, og vårt verdisyn. Du vil få høre godt forberedte og vel fremførte refleksjoner rundt tisse tekstene. Ofte med relevans for vårt liv i deg, og verden slik den ser ut nå. De som leser og formidler er profesjonelle formidlere. Og noen frivillige amatører eller noen ungdommer i opplæring. På disse små gudstjenestene er det tid til å lytte, kjenne etter, føle. Falle i egne tanker, miste fokus, se på taklys og kirkekunst og komme tilbake til det som skjer igjen.

Noen ganger kan man bli veldig berørt, enten av tekst, eller av musikk. Andre ganger er det bare godt å sitte der å ikke følge med i det hele tatt. Alt er like bra. Gudstjeneste er ikke prestasjon. Det er hvile i nærvær. En lite hellig, stille time midt i verden.

Jeg har mange ganger gått hjem etter en gudstjeneste og tenkt med meg selv; jeg skjønner virkelig ikke at dette ikke er mer populært enn det er.

Jammen det er jo så kjedelig, og håpløse sanger er ofte innvendingen, men kjedelig er det ikke. Det er ekte, lavterskel, meningsfullt, utfordrende, avslappende, noe å grunne på i ettertid, påfyll, nåde, håp og lengsel. Det er kjærlighet i en litt uvant form. Og det er helt gratis.

Håpløse sanger? Alle sangerer håpløse og synge når man ikke kan dem, tro meg, det vet jeg absolutt alt om, med min mørke altstemme virker de lyse tonene i salmesang som et mareritt, men jeg jukser det til, som alle andre. Og mange ganger lytter jeg bare til musikken og leser teksten i salmeboka. Det er ofte veldig sterke tekster, om levd liv og menneskelighet i sitt mest konsentrerte.

Det er også mange som kommer alene til gudstjeneste. Du trenger ikke ha noen med deg, slik du gjerne “må” hvis du skal gå på kafe, teater eller kino. Det er helt vanlig å gå på disse små gudstjenestene uten selskap. Du blir ikke ensom av den grunn. Og trenger du nye venner eller noen å drikke kaffe sammen med, så er det også mulig å gå på kirkekaffe etterpå. Gratis kaffe og kake! Hvor ellers får du det?

Og etter slike små gudstjenester er det lett å komme i snakk med noen på kirkekaffen. Det kan bli prat om alt fra været til døden, fra kjærlighet til kakeoppskrifter. Og så er det mange spennende gamle damer der. Og ja, disse søte gamle damene er virkelig en kilde til visdom, slagferdighet, meningers mot, livserfaring og klar tale - ispedd nestekjærlighet og nåde. Etter en prat med et par tunghørte damer på rundt hundre år, kan man godt gå hjem med nytt livsmot og håp for fremtiden.

Så – trenger du en times hvile fra å være sterk og travel?
Da anbefaler jeg en søndagshvil på en folkekirkebenk.

Du er alltid velkommen.