Loven og hjertene våre.
🌿 Esekiel 11,19–20:
«Jeg vil gi dem et nytt hjerte og la en ny ånd komme inn i dem. Jeg vil ta steinhjertet ut av kroppen deres og gi dem et hjerte av kjøtt, så de følger mine forskrifter og tar vare på mine lover og lever etter dem.»
Det blir ofte uenighet og diskusjoner når det blir snakk om hva som er riktig å gjøre. Ekstra heftig kan det bli når diskusjonen dreier seg om hva Gud mener vi skal gjøre. Men Gud har ikke gjort det så vanskelig som mange vil ha det til.
“Disse budene som jeg gir deg i dag, er verken ufattelige eller langt borte. De er ikke i himmelen, så du må si: «Hvem vil fare opp til himmelen for oss og hente dem ned, så vi kan få høre dem og leve etter dem?» De er heller ikke på den andre siden av havet, så du må si: «Hvem vil dra over havet for oss og hente dem, så vi kan høre dem og leve etter dem?» Nei, ordet er deg helt nær, i din munn og i ditt hjerte, så du kan leve etter det.
”
Han har også forklart oss hvorfor han har gitt disse mulighetene, valgene og løsningene.
Det er vanskelige dette valget. Det er nemlig vi som må velge mellom det gode, - livet. Og det onde, - døden. Dette valget må alle mennesker ta, også de som lever uten noe kjennskap til verken bibel eller kirkeliv. Vi velger hvordan vi vil leve, og hvordan vi lever påvirker både vår og andres livskvalitet, og livslengde.
“Se, i dag har jeg lagt fram for deg livet og det gode og døden og det onde. Gjør du som jeg pålegger deg i dag, så du elsker Herren din Gud og går på hans veier og holder hans bud, forskrifter og dommer, da skal du leve og bli tallrik. Herren din Gud skal velsigne deg i landet du går inn i og legger under deg.
Men om ditt hjerte vender seg bort og du ikke er lydig, men lar deg rive med så du bøyer deg og tilber andre guder og dyrker dem, da kunngjør jeg dere i dag at dere skal gå fullstendig til grunne. ”
Måten vi velger å leve våre liv, og forholde oss til Gud og andre mennesker har stor innvirkning på våre liv; våre relasjoner, familier, nærmiljø, arbeidsplasser, samfunn og klima. Noen av oss klarer fint å ta gode valg mesteparten av tiden, uavhengig av livssyn. Men noen av oss
“For det er ikke de som hører lovens ord, som blir rettferdige for Gud. Nei, de som gjør det loven sier, de skal kjennes rettferdige. For når folkeslag som ikke har loven, av naturen gjør det den sier, er de sin egen lov, enda de ikke har loven. De viser med dette at lovens krav står skrevet i hjertet deres. Om det vitner også samvittigheten deres, når tankene deres anklager eller forsvarer dem. Dette skal bli klart den dagen Gud ved Jesus Kristus dømmer det skjulte i menneskene, slik jeg har forkynt i mitt evangelium”
Samvittigheten kan være et hjelpemiddel. Ikke alltid, men hvis man fortsatt har litt kontakt med den, kan den fungere som en okey veiviser.
Da tenker jeg på den Samvittigheten som forteller deg at du har gjort noe galt, at du faktisk har behandlet andre dårlig, og at du burde ordne opp i det. Ikke den “samvittigheten” som sier at du burde, skulle, måtte en hel haug med greier for at ingen skal bli sure, skuffa eller dømme DEG. Den samvittigheten er selvopptatthet med negativt fortegn og har ingenting med rettferdighet å gjøre. Det er en destruktiv dårlig samvittighet, som til slutt gjør deg bitter og hatefull.
Det er den andre Samvittigheten vi skal lytte til. Den som fører til medfølelse, erkjennelse og positiv handling.
Det er forskjell på “dårlig dugnadssamvittighet” og erkjennelse av at man har handlet egoistisk og hensynsløst, eller har vært direkte ufin mot andre.
Dessverre har vi veldig mye lettere for å rettferdiggjøre oss selv når vi har vært urettferdig sinte og sure på andre, enn vi har når vi er for utslitt til å gå på dugnad.
