Falske profeter.

«Ta dere i vare for de falske profetene! De kommer til dere i saueham, men innvendig er de glupske ulver. På fruktene skal dere kjenne dem. Plukker man druer av tornebusker eller fiken av tistler? Et godt tre bærer god frukt, et dårlig tre bærer dårlig frukt. Et godt tre kan ikke gi dårlig frukt, og et dårlig tre kan ikke gi god frukt. Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden. Derfor skal dere kjenne dem på fruktene.»
(Matteus 7,15–20)

Falske profeter, ja. Hvor finner man dem?

I religiøs sammenheng er profet en betegnelse på en person som mener å motta direkte meddelelser – åpenbaringer – fra en guddom. Men det må også være enighet blant tilhørerne om at personen faktisk er profet. Ordet kommer fra gresk og betyr «forkynner».

I kristendommen finnes både menn og kvinner som omtales som profeter. En profet ble vurdert i ettertid, på om profetiene slo til, og om budskapet var i samsvar med Guds ord. Profetene var ganske spesielle personer som gjorde mye rart.

Falske profeter sa gjerne det konger og folk flest ville høre. De kom med oppmuntring og støtte til planer som allerede var lagt. Hadde kongen tenkt å invadere nabolandet, sa de falske profetene at det var en god idé. Når kongen tapte slaget, viste det seg at profetien var falsk.

De ekte profetene var derimot ganske upopulære, for de kritiserte makthavere og undertrykkere. Mange profeter ble drept fordi de advarte folk og ledere mot konsekvensene av deres handlinger. De sa det ingen ville høre. De kritiserte systemer og enkeltpersoner. De minnet folket på hva som sto skrevet i Mosebøkene og pekte på folkets synder.

Ingen liker en profet. Eller en varsler. Eller en moralist. De likte ikke sånne folk for 5000 år siden, de likte dem ikke for 2000 år siden – og vi liker dem heller ikke i dag. Vi vil gjerne bestemme selv hva som er rett og galt.

Bibelen forteller hvordan de som hørte på de ekte profetene berget livet sitt – og ofte folket sitt – mens de som hørte på de falske profetene led store tap. I denne teksten blir vi advart mot de falske profetene, de som kommer som glupske ulver utkledd som ufarlige sauer. Altså de som sier det vi gjerne vil høre, som lover gull og grønne skoger, men bare leverer tomme ord og dårlige resultater.

Finnes det profeter i dag? Hvem vet? Men det finnes i alle fall mange som hevder å ha den eneste rette sannheten. Og det er mange som sier det vi gjerne vil høre.

Om vi hører på Matteus her, bør vi passe oss for dem som pynter sannheten om oss selv. Passe oss for sannheter som ligger for tett opp til det vi ønsker skal være sant – særlig når det får konsekvenser for andre.

For tror vi blindt på dem som bare er enige med oss, kan det fort bli farlig. Spesielt hvis vi har makt til å påvirke flere enn oss selv.

Alle har godt av å snakke med – og lytte til – folk de er helt uenige med.

Neste
Neste

Job og sånn...