Dumsnill snillisme
Dumsnill er et ord jeg har hørt mange ganger. Jeg tror det betyr noe i retningen å la seg utnytte.
Jeg mener derimot at om du er snill, og noen utnytter din snillhet, så er det de som er dumme. Det er den som utnytter andres snillhet som gjør noe dumt.
For om du utnytter det gode i andre mennesker, så skaper du avstand. Du svikter. Du ødelegger tillit. Du gjør verden til et dårligere sted å leve. Hvis du i tillegg mener at «De kan bare ha det så godt når de er så dumsnille» – ja, da har du i tillegg et personlig problem inni deg.
Forskjellen på de samfunnene man får, basert på hvordan man ser på det å være snill, er ganske radikal. Hvis du mener at det å være snill er en svakhet, så vil holdningen bli at det er greit å stjele når folk er så dumme at de lar ting stå ute – på verandaen, ulåst.
Da blir det offerets ansvar å være forberedt og forhindre at de blir utsatt for kriminelle handlinger. Den kriminelle blir rettferdiggjort og unnskyldt med: «Det var fritt fram – man må jo regne med sånn når man er så dum å la bilen stå ute.»
Det betyr i klartekst: Tillit er dumt.
I et samfunn hvor tillit og snillhet er dumt, får vi korrupsjon. I et samfunn med korrupsjon får vi grådige politikere, farlig politi og innbyggere uten respekt for loven.
Snillisme er også et ord som var brukt en gang – sammen med godhetstyranni. Dessverre oftest brukt blant enkelte som hevder at de kjemper for «kristne verdier».
Men la oss repetere hva de aller fleste kristne derimot anser som kristne verdier: nestekjærlighet, selvoppofrelse, tålmodighet, overbærenhet, hjelpsomhet, rettferdighet, gjestfrihet, omsorg for de syke, svake, hjemløse, fattige, flyktninger, enker – og tilgivelse!
Det å være snill er faktisk veldig lurt. Det er snillhet som ligger til grunn for at alle, også de som ikke fortjener det, skal ha det bra.
Snillhet er grunnlaget for vårt helsevesen, vårt skolesystem, vårt fengselsvesen, vårt demokrati.
En gang i løpet av nyere historie bestemte vi at siviliserte samfunn tar vare på sine innbyggere.
Siviliserte mennesker viser omsorg for hverandre – uavhengig av bakgrunn. Vi bestemte at hvert enkelt individ er så verdifullt at vi skal være snille med alle. Derfor tar vi tyven og gir ham en rettferdig rettssak og en human straff. Vi har sluttet med å kappe av armer og bein, offentlig pisking og gapestokk. Dødsdom er ikke akseptabelt, og alle får en ny sjanse.
Snillhet er ikke det samme som manglende konsekvenser, men det handler om hensiktsmessige konsekvenser – for individ og samfunn over tid.
Noen synes at akkurat det er helt forkastelig. Det kan se ut til at de savner både pisken, gapestokken og de avhugde armer, bein og hoder.
Disse menneskene synes det er dumt å være snill. De vil heller ha et samfunn hvor tillit til fremmede ikke eksisterer. De vil ha et bedre-føre-var-samfunn, hvor barn og unge skremmes til å gjøre ting i det skjulte – med påfølgende tortur når de blir oppdaget.
Men tenk over det: Har straff, tortur og frykt noen gang ført til et godt samfunn å leve i? Et samfunn som er godt for alle?
Et samfunn hvor det er dumt å være snill, er ikke et samfunn som er bra for syke, eldre, uføre, barn og unge.
Et samfunn hvor det er dumt å være snill, er et samfunn som fungerer for de falske, de hensynsløse, de egoistiske og alle som vil opp og fram uten å måtte ta hensyn til noen andre. Et slikt samfunn skaper flere fattige, syke og hjemløse.
Det er lett å glemme det når man troller på nett – trygt ivaretatt av trygdeordninger, gratis skolegang, subsidierte landbruksprodukter og offentlig gravferdsstøtte.
Jeg synes vi skal løfte snillhet opp og fram som den viktigste grunnverdien i et samfunn med plass for alle – også de som synes det er dumt å være snill. Vi må kanskje være ekstra snille med dem.
Vi må lære oss selv, våre barn og våre medmennesker å ikke utnytte det beste i hverandre. Vi må lære oss å være snille mot hverandre og å ikke misbruke hverandres tillit. Noe annet ville være veldig dumt.
