📜10.bud:”Du skal ikke begjære din nestes kone”
Som en del av serien «En ny lesing av de ti bud» har jeg tenkt litt over hvordan disse gamle ordene kan få nytt liv i vår tid – ikke som krav, men som kompass.
Denne gangen tar jeg for meg det tiende budet, som lyder:
«Du skal ikke begjære din nestes kone, verken hans slave eller hans slavekvinne, hans okse eller hans esel eller noe annet som hører din neste til.»
(2 Mos. 20,17)
✨ Hva betyr det?
På hebraisk:
«Lo tachmod» – samme uttrykk som i det niende budet – betyr du skal ikke begjære.
Mens det niende budet peker mot hus (hjem, status), utvider det tiende budet budskapet til å gjelde relasjoner og eiendeler:
«Du skal ikke begjære din nestes kone, verken hans slave eller hans slavekvinne, hans okse eller hans esel eller noe annet som hører din neste til.»
(2 Mos. 20,17)
Dette budet tar oss rett inn i en refleksjon over begjæret etter å eie, kontrollere, sammenligne – og ta.
✡️ Jødisk forståelse
I jødisk tradisjon er dette budet en advarsel mot å la misunnelse bli drivkraft i livet.
Det er ikke galt å ønske seg noe godt – men når ønsket gjelder det som er en annens, er det destruktivt.
Rabbinere har sagt: "Du kan ikke begjære det som er din nestes uten å samtidig tenke på hvordan du skal ta det."
✝️ Jesu ord og urkirken
Jesus tar alltid budene inn i hjertet:
«Der skatten din er, vil også hjertet ditt være.»
(Matt. 6,21)
Han taler om å ikke samle skatter på jorden, om å ikke la bekymring og statusjag ta over.
I urkirken ble dette levd ut i radikal enkelhet og fellesskap: "Ingen sa at noe av det de eide var deres eget." (Apg. 4,32)
🌿 Hva kan det innebære – i praksis?
Her er noen ærlige og utfordrende forslag til hva det tiende budet kan bety i dag:
🫶 Gled deg med andre – i stedet for å sammenligne
«Gled dere med dem som gleder seg.»
(Rom. 12,15)
Det er en nåde å kunne si: Godt for deg! – og mene det. Det krever mot, modenhet og kjærlighet.
🚫 Ikke gjør mennesker til eiendeler
«Kjærligheten misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig.»
(1 Kor. 13,4)
Den andre er ikke din. Ikke partneren. Ikke vennen. Ikke barnet. Kjærlighet er ikke eierskap – det er tillit.
🪞 Ta et ærlig oppgjør med behovet for å eie – og bli sett
«Hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel?»
(Mark. 8,36)
Noen ganger er begjæret egentlig et rop: Se meg. Elsk meg. Bekreft meg.
Og det får vi – men ikke gjennom å eie noe. Bare gjennom å være.
🫂 Kjenn på ensomheten – og legg sjalusien fra deg
«Gud setter de ensomme i et hjem.» (Sal. 68,7)
Når andres fellesskap glitrer som gull, kan sjalusien stikke som en torn. Ikke gjem den – legg den åpent frem for Gud.
Si: Jeg lengter. Jeg savner. Jeg unner dem det gode – hjelp meg å tro at du også har et sted for meg.
🍃 Lev med åpne hender
«Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud.»
(Matt. 5,8)
Å ikke begjære betyr ikke å forakte – men å være fri. Til å glede seg, gi slipp, og stole på at Gud sørger for deg.
🌸 Ettertanke – tiende bud:
Du kan ikke alltid styre følelsene dine.
Men du kan lytte til dem, og velge hva du gjør med dem.
Det tiende budet ber oss ikke om å undertrykke alt vi ønsker oss –
men om å vokte hjertet. Om å kjenne igjen den lille stemmen som sier:
Hvis jeg bare hadde det, eller henne, eller ham – da ville alt vært bedre.
Men det er ikke sant.
Du er ikke skapt for å eie alt.
Du er skapt for å elske – og bli elsket.
Og kanskje finnes den dypeste friheten i å kunne si:
Det er godt at du har det – og det er godt som jeg har det.
For jeg er ikke tom.
Jeg er hel – i Gud.
