Elvis og fargene
Elvis begynte så vidt å venne seg til at verden utenfor isødet var full av farger. Han hadde selvfølgelig sett farger i Antarktis også, men det var andre farger enn han møtte når han krabbet i land på en liten jungeløy et sted langt unna iskanten. Elvis likte fargene. De varmet han på en annen måte enn sørlyset hadde gjort.
Men det var ensomt i jungelen. Han hadde ikke møtt noen andre pingviner der. Han hadde så vidt hilst på en krokodille, men den var virkelig ikke særlig hyggelig.
Elvis var fortsatt ganske bestemt på at det hadde vært lurt å gå ombord på MS Fantacy og seile som blindpasasjer, selv om han ikke var blind. Men så fant de han og kastet han over bord et sted under ekvator. Han hadde svømt skuffet bak dem en stund, men så ga han opp og svømte i land på en øy som kom forbi.
Han hadde tørket skjerfet sitt. Selv om det var tungt å svømme med skjerf fikk han seg ikke til å ta det av seg. Han visste hvor kald verden kunne være uten litt beskyttelse mot kulda. Så han beholdt skjerfet. Selv om det var veldig varmt her i dette fargeriket han hadde landet i.
Kanskje de røde smaker mer enn de blå tenkte han, og smakte på en blomst til.
