Elvis går sin egen vei.

Noen ganger må man bare gå sin egen vei, tenkte Elvis. Han gikk litt motstrøms. De andre var på vei mot den kalde vinternatten, men Elvis klarte ikke tanken på en vinter til. Mørkt, kaldt og trangt om plassen. Ikke likte han nordlyset heller. Nei.

Han hadde sett en pingvin seile forbi på et isflak i sommer, og hun var ikke kommet i land. Kanskje det var andre pingviner der ute som ikke var skapt for mørke og kulde.

Elvis vagget mot havet. Han kunne ikke noe for at han frøs. Han var følsom, slik var det bare. Heldigvis hadde han funnet et skjerf. Det hjalp litt.

Nå skulle han snike seg om bord på et av skipene som skulle forlate Antarktis.

Og han skulle aldri se seg tilbake.