Brev nr. 50.
Dette blir kanskje et skrytebrev. Eller kanskje bare et takknemlig et.
Skryt er kanskje ikke det vi vanligvis driver med i Norge, og selvskryt er ikke helt stuerent i mange sammenhenger.
I dag er jeg stolt av meg selv og det jeg har fått til. Jeg har ikke alltid vært stolt av det jeg har gjort. Mange ganger har jeg nok vært unødvendig kritisk til min egen innsats, og til resultatet. Stolthet er ikke noe vi lærer fra barnsben av.
Men nå er jeg stolt. Og takknemlig. Det er godt. Jeg er arbeidsufør, har fått nedsatt funksjonsevne, handicapbevis i bilen, drøssevis med hjelpemidler i hverdagen, og jeg lever veldig rolig og forsiktig med masse tilrettelegging. Tilpasset treningsprogram, diettutfordringer, fysioterapi og hvile, hvile, hvile.
Likevel har jeg klart å stable på beina et nettsted, med ganske mye innhold. Det meste produsert enten mens jeg ligger i hvilestilling på senga, eller mens jeg har gått mellom senga og en tilrettelagt arbeidsplass og malt.
«Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk.» (Fil 4,13)
Så at jeg nå kan sende ut nyhetsbrev nr. 50, er en ganske stor seier for meg. Jeg har hatt 3100 besøkende på siden min, og halvparten av dem kikker rundt – de er ikke bare tilfeldige treff som suser forbi. Jeg får mailer fra folk som blir berørt, noe jeg setter veldig stor pris på.
Jeg har hatt bilder på flere utstillinger, jeg har fått gitt ut en bok, jeg har dikt publisert både nasjonalt og internasjonalt. Og andre tekster publisert i flere fora.
Så dette er et stort jubileum for meg. Det er ikke 5000 nyhetsbrev, men det er mange utfordringer som er tilbakelagt på veien mot dette brev nr. 50.
Gavedryss og printertrøbbel
Jeg lovet i forrige brev at om noen meldte sin interesse for ett av bildene mine, så skulle jeg dele ut et print av bildet til et ukjent antall vinnere. Så skulle jeg øve på printing. Det har jeg gjort. Øvd på printing, altså. Men jeg må øve mye mer! Veldig mye mer, før jeg får en utskrift som er av en kvalitet jeg kan stå inne for. Det betyr ikke at det ikke kommer, det betyr bare at det tar lengre tid enn jeg trodde. Så … vinner(e) og bilder, kanskje også en saftig beskrivelse av prosessen, vil komme etter hvert, men først må jeg og teknologien bli venner, og papiret bli rett, og ledningen lang nok, og bildet riktig vei, og papiret riktig vei, og fargene riktige, osv. osv. osv.
Adventstid
Jeg har ikke gjort så mange juleforberedelser i år, men jeg har for første gang på veldig mange år kjøpt en adventskalender. Til meg selv denne gangen. Jeg trengte litt treningsmotivasjon, så jeg la alle pakkene inn på treningsrommet mitt. Adventskalenderen er fra KEM (Kunstnernes Eget Materialutsalg), så den er full av spennende kunstgreier. Da må jeg jo inn på treningskapellet mitt (jeg kaller det for det, for jeg bruker det også til bønn og salmesang) for å hente dagens kunstinspirasjon. Da ble det lettere å gjøre noen øvelser når jeg nå først var der.
Jeg har fått spennende adventgaver i treningsbelønning, som jeg ikke ante hva var, men jeg har googlet meg fram til hva det er.
Det er morsomt og inspirerende å leke med nye materialer og kunstverktøy. Og resultatet blir deretter – morsomt, lekent og ikke brukbart til noe når det er ferdig.
Men prosessen! Den er nyttig og brukbar.
Det er advent, og jeg øver meg på å vente og på å ta imot.
Advent handler jo om at det viktigste kommer uten kraft, uten tempo og uten kontroll.
For uten Gud kan jeg ingenting gjøre.
Med ønske om god 3. adventshelg til deg.
