Inspirasjon er så mangt

Fortsatt god jul.

Denne lille karen kom til oss, pent innpakket i julepapir. Han har fått navnet Elvis. Han har flyttet fra juletreet og til arbeidsbordet mitt, hvor han sammen med Vera skal få stå og være til inspirasjon

Inspirasjon kan komme i mange fasonger. Skal man være kreativ, er lek en nødvendig ingrediens. Lek i betydningen fantasi, moro, påfunn, tulle og tøv – ting som ikke har noen produktiv mening eller fastlåst mål.

Det krever litt nysgjerrighet, og evnen til å ikke ta seg selv så veldig alvorlig. Ikke høre på stemmen i hodet som sier at du må skjerpe deg, og at folk tror du er gal hvis du gjør noe som kan se litt barnslig ut. Det er absolutt nødvendig å beholde den barnslige gleden over å utforske helt dagligdagse ting.

Stille spørsmål som: Hva skjer hvis, enn om jeg gjør slik, hva er dette, hvordan fungerer denne – og så prøve å finne det ut. Innenfor noenlunde trygge rammer da; ikke begynn å demontere TV-en eller el-bilen din sånn helt uten videre.

Start med noe enklere, som å eksperimentere med mat, lage en demning i en liten bekk, brodere uten mønster, sette sammen klær du aldri har brukt sammen før, spille musikk du ikke kjenner, lære noe nytt, gå en annen vei enn den du bruker, ta en tidligere buss og gå av ett stopp før det vanlige stoppet, kjøp en ny avis.

Eller gjør som meg: kjøp en ny type maling, eller en farge du egentlig ikke liker (liten tube) eller mal med en pinne. Begynn å skrive dikt, eller bare samle på fine ord med en god penn i en pen bok. Ta frem frimerkesamlingen din, eller serviettsamlingen om du har en. Kanskje strikke en bamse, og klær til den, som du kan gi til noen en gang i fremtiden, og dikte en historie til.

Jula er snart ferdig, og noen av oss har fått nye morsomme eller nyttige ting vi kan prøve ut. Noen av oss har nok også fått unyttige ting, som det må ryddes plass til i skapet. Kanskje kan noe av det du har i skapet brukes til noe annet enn det er ment til? Og kanskje kan noen av oss kaste noe av de gamle slitte krusene, som er i “sett” av 29 ulike – og heller begynne å bruke de fine koppene som står i skapet og samler støv, før de havner på loppis.

Nyttår står for døren, og for mange nyttårsforsetter. Jeg har sluttet med nyttårsforsetter for mange år siden; jeg legger nyttårsplaner. Jeg skriver ned mine mål for det kommende året. Ja, jeg setter meg mål. Og når tiden er inne til å evaluere, så ser jeg over hva jeg har fått gjort av de målene jeg satte meg i fjor, hva som egentlig var bare drømmer og tull, og hva som ikke ble gjort, men som skal være med på neste års målsettingsliste.

Jeg har noen faste gjengangere – spise sunnere, bevege meg mer ansvarlig, være snillere med kroppen og sånne ting. Det er alltid greit å ha med i planene. Men jeg har også med et litt høyt mål, noe jeg må strekke meg litt etter, noe jeg har lyst til, men kanskje ikke tror er mulig, eller jeg er litt redd for å gjøre. Litt ut av komfortsonen. Det er disse målene som drar meg opp og frem, selv om jeg ikke alltid klarer å gjennomføre dem det første året.

Det er viktig å ikke starte med å slå seg selv i hodet for de målene man ikke nådde – de er i min bok fleksible mål. De kan flyttes til neste år. Ting tar ofte mer tid, og mer flaks, enn man regner med.

Ett av målene mine for 2026 er ganske ambisiøst etter min standard. Kanskje uoppnåelig, men det er nå med på lista. Målet er å lage en forestilling av noe slag. Det er et ganske heftig mål, for det må i tilfelle gjennomføres med en hel del begrensninger og tilrettelegginger – noe som er veldig uvant for meg, for jeg har vært vant til å bare “peise på”, som vi sier her nord. Jeg har hatt masse energi og entusiasme som kunne drive meg og andre fremover, og jeg har alltid hatt samarbeidspartnere, eller brukt energien i jobbsammenheng. Nå er det bare meg. Og bare mine ting. Med min kranglete kropp og en ukjent og ustabil mengde energi. Så ja, ambisjonsnivået varierer, men det å ha dette målet gjør at jeg går ett lite skritt i gangen.

Det er nemlig ikke farten som er avgjørende for om du kommer noe sted. Det er retningen. Hvis du vet hvor du skal, så kommer du dit – før eller senere. Og senere er også fremme.

Så jeg tar med meg Elvis og Vera inn i det nye året og lar dem minne meg på at små pingvinskritt også er skritt.
Retningen er valgt. Tempoet får kroppen bestemme.

Ønsker deg et riktig godt, - inspirerende, spennende, lekent og kreativt - nytt år.