Noen ganger er blomstene bare strekblomster, tegnet i all hast med tusj. Andre ganger er de lagvise, tunge av kronblader og fyll. De er sjelden naturalistiske, men de er inspirert av villblomster, hageblomster og følelsen av blomster. Duften og fargene – og selve mysteriet ved at de finnes – er vakre og livsnødvendige.

Blomstene er også symboler for fruktbarhet, helse og skjørt liv. Kvinner over hele verden risikerer livet i svangerskap og fødsel. Kvinner har alltid båret og delt livgivende kunnskap om urter og naturmedisiner. Og kvinner verdsetter ofte blomsters forgjengelige skjønnhet på en annen måte enn menn. Derfor er blomstene et feminint spor i bildene mine – et kvinnelig tolkningsuttrykk, både sterkt og sårbart.

I bildene fungerer blomstene som rytmebærere. De samler og holder komposisjonen, enten det er én stor blomst som tar imot alt, eller en klynge av små som danner en egen puls. De er vekst, men ikke idyllisk vekst – mer som vekst med friksjon, vekst som skjer selv når alt rundt stritter imot.