Vera, the Slightly Mad Penguin

Hvordan Vera ble til

Vera kom til meg etter seks måneder med farger, frustrasjon og analyser av hva i all verden jeg driver med som kunstner. Hun dukket opp, tilsynelatende helt ut av det blå, da jeg var på en ukes opphold på en prestegård i Evenes – uten TV, med dårlig internett og ingenting annet å gjøre enn å male og fintenke. Målet var å lage noen nye bilder til en utstilling jeg skulle delta på, men uansett hvor mye jeg prøvde å konsentrere meg om temaet, ble det bare blomster på arket. Etter et frustrert forsøk nummer 20 satt jeg der med enda et blomsterbilde – som uten tvil manglet noe.

Jeg var oppgitt og dritlei. Så slo jeg fast at det som manglet i den malte blomsterenga, var en pingvin!

Det var lett galskap som drev det frem. Plutselig var hun bare der, med en engelsk aksent inni hodet mitt og en helt usaklig fortelling om tull og tøv. Hun snakket engelsk – merkelig nok – og hørtes ut som TV-detektiven Vera Stanhope i serien med samme navn, VERA. Så pingvinen ble hetende Vera.

Og siden hun var “Slightly Mad”, ble hun Vera, the Slightly Mad Penguin.

Queen og Madness, musikk fra min ungdom.

Sangen “I’m Going Slightly Mad” med Queen ble gitt ut i 1991, med en helt crazy video. Det er en sang og en tekst som handler om Freddie Mercurys opplevelse av den mentale effekten ved langt fremskredet AIDS. Videoen og sangen er både gal, tullete og foruroligende munter. Og den beskriver godt hvordan det kan føles – også for andre enn AIDS-pasienter – når man ikke helt henger med i svingene på det mentale plan. Da den kom ut, traff den meg såpass hardt at begrepet “I’m going slightly mad” festet seg i hodet mitt. Jeg har brukt det rett som det er – som en metafor for mye rart som skjer i hodet mitt.

Og la meg si det slik: å være kvinne, med alt det innebærer av hormoner … I’m going slightly mad.
Å være plaget med fatigue … slightly mad – again.
Å være ekstremt kreativ og sensitiv … slightly mad.

Så jeg kan vel trygt si at Vera, the Slightly Mad Penguin er mitt alter ego – en ventil for noe av den slightlye madnessen som av og til koker over.

Jeg vet ikke hvor lenge hun vil være med på lasset, men hun lever helt tydelig sitt eget liv.

"I'm Going Slightly Mad" by Queen

When the outside temperature rises
And the meaning is, oh, so clear
One thousand and one yellow daffodils
Begin to dance in front of you. Oh, dear

Are they trying to tell you something?
You're missing that one final screw
You're simply not in the pink, my dear
To be honest, you haven't got a clue

I'm going slightly mad
I'm going slightly mad
It finally happened, happened
It finally happened. Oh, oh
It finally happened
I'm slightly mad

Oh, dear!
I'm one card short of a full deck
I'm not quite the shilling
One wave short of a shipwreck
I'm not my usual top-billing

I'm coming down with a fever
I'm really out to sea
This kettle is boiling over
I think I'm a banana tree

Oh, dear
I'm going slightly mad
I'm going slightly mad
It finally happened, happened
Finally happened. Uh, huh
Finally happened
I'm slightly mad

Oh, dear!
Ooh-ooh-ah-ah, ooh-ooh-ah-ah

I'm knitting with only one needle
Unraveling fast. It's true
I'm driving only three wheels these days
But, my dear, how about you?

I'm going slightly mad
I'm going slightly mad
It finally happened
It finally happened
Oh, yes
It finally happened
I'm slightly mad!
Just very slightly mad!
And there you have it!

Trykker du på bildet her, kommer du til musikkvideoen med Queen

Tøypingvinen dukker opp.

I tillegg til den malte Vera, dukket det plutselig en tøypingvin opp i et utstillingsvindu i Narvik. Jeg måtte selvfølgelig bare kjøpe en slik tøypingvin. Den har fått være med rundt i sommer, og the sligthly madness har ikke blitt mindre av det.

Hun har fått være med på festival, på fergetur, på biltur - med sikkerhetsselen på, og i solstolen på terrassen.
Hun har ikke noe imot å bli fotografert, i motsetning til meg, som synes det er heller slitsomt. Særlig med selfies.

Anklagene og styrken

Det er mye som tyder på at denne slightly mad pingvinen har “krutt” i seg. På svært kort tid har hun blitt overraskende populær – så populær at jeg har blitt anklaget for å stjele ideen og kopiere en annen pingvin.

Jeg har blitt beskylt for å være moralsk korrupt, uten fantasi og egne ideer. Det har til og med blitt krevd at jeg skulle fjerne Vera fra internett, og jeg har blitt offentlig anklaget for litt av hvert.

Men la meg si det slik – det er ikke av Queen. Dem har jeg ikke hørt noe fra, enda.

Kanskje er Vera kommet for å bli?

Vera lever tydelig sitt eget liv. Hun er mitt skråblikk, mitt glade vanvidd og et lite pustehull i alt det alvorlige. Kanskje blir hun med meg lenge, kanskje ikke – men én ting er sikkert:

Vera er helt og holdent min egen pingvin. Hun stjeler ikke noe fra noen – hun gir smil, latter og litt smågal varme.

Og så fremt hun ikke begynner å gå i terapi, kommer hun nok til å være slightly mad en god stund fremover.