En prosess
Her viser jeg noen bilder som er laget i en serie, etter flere dager med mye følelser og mange hendelser.
Jeg maler ofte for å få tak i det som er bak “fornuften”.
Jeg erfarte da jeg gikk på HIAK (Høyskolen i Akershus) at kunst og kreative uttrykk ga meg en vei inn til det ordløse. Forbi alle ordene og tankene som går på skinner med hurtigtogsfart. Så når jeg føler behov for å overrumple meg selv, og få tak i hva som ligger bak så maler jeg.
Noen ganger er det jo slik at følelsene og fornuften ikke er helt enig. Hos enkelte vinner følelsene, hos meg vinner ofte fornuften. Men det betyr ikke at følelsene ikke ligger under og koker. Og da må de opp og frem.
Da er guoache et ypperlig medium, synes jeg.
Jeg maler med kroppen. Stående, fysisk aktivt, med brede pensler, store ark og raske strøk. Jeg tømmer hodet. Kjenner lukten av maling. Tar inn fargene. Kjenner konsistensen på malingen mellom arket og penselen. Jeg er ikke nøye med å skylle, jeg lar fargene blande seg som de vil. Jeg maler raskt, så raskt at tankene ikke rekker å henge med. Noen ganger bruker jeg musikk til. Da blir maleprosessen som en dans mellom kropp, farger og arket. Det går unna så det bokstavelig talt spruter maling enkelte ganger. Det er fysisk slitsomt. Jeg blir varm.
Når prosessen er i gang stopper jeg ikke før jeg opplever en form for forløsning, at spenningen i kroppen slipper taket, at en ny tanke former seg til noe begripelig, eller at en følelse krystalliserer seg på et forståelig vis. Eller enda bedre, alt bare forsvinner ut på arket og jeg ikke trenger å forholde meg til det mer. Det er bearbeidet og ute av systemet.
Det kan ta flere bilder/ark før jeg kommer dit. Det er ikke alltid jeg forstår noe av hva jeg holder på med, men det er i alle fall ektefølt og malt med ekstrem innlevelse. Andre ganger ser jeg det klinkende klart.
Denne typen bilder legger jeg vanligvis ikke ut for salg. De er rå, ubehandlet og direkte, men om noen skulle føle at dette er noe de ønsker å forholde seg til over tid, så er det mulig å få kjøpt dem. Ta kontakt direkte i tilfelle.
Jeg startet med farger, som ble til roser. Her er ikke motivet det viktigste, men stemning, strek, farger, farten. Å komme i gang med prosessen.
Bilde nummer to er malt med en pensel i hver hånd. Det er mye fysisk trykk. En følelse i kroppen som vil ut. Det var ikke nok med bare en pensel, og venstre hånd har også noe den vil si. Jeg bare lar kroppen jobbe, uten å tenke. Jeg føler, sanser og handler. Men det er fortsatt ikke nok. Presset er der fortsatt, sperret av noe.
Dette bildet malt med venstre hånd. Jeg jobber fortsatt uten å tenke, bare gjennom å føle og sanse. Men nå sitter jeg. Det verste trykket har gitt seg. Penselen går roligere. Hånden skjelver. Høyre hånd vil ta over, men det går ikke.
Så fikk høyre hånd et ord med i laget. Det er fortsatt kroppen som bestemmer, men med høyre hånd blir det også flere ord i hodet. Denne prosessen ble ikke ferdig denne kvelden, kanskje kommer det flere bilder, og kanskje gjør det ikke det.