Velsignelse for den som virker uten å vite det

Velsignet er du
som ikke roper for å bli hørt,
men likevel får folk til å lytte.

Velsignet er du
som ikke prøver å imponere,
men etterlater spor av ekte nærhet.

Velsignet er du
som bærer noe varmt –
ikke i stemmen, men i væren.
Ikke i det du gjør, men i den du er.

Du er et rom folk senker skuldrene i.
En påminnelse om at Gud også taler stille.
At kraft ikke trenger å trampe.
At trygghet kan komme
i form av et nikk, et blikk, et stille ja.

Du virker.
Selv når du tviler.
Du lyser.
Selv når du ikke ser det selv.

Og det er vakkert.
Og det er sant.