Gudsbarn

Gudsbarn, du som er vevd av både styrke og sårbarhet,

må du kjenne at Gud holder deg

akkurat der du er mykest.

Gudsbarn, du som bærer undringen som et lys i brystet,

må Gud verne den gløden,

så ingen verdenstrett stemme slukker den.

Gudsbarn, du som maler, skriver, synger og tviler

i samme bevegelse —

må Ånden puste fred i nervene dine

når alt kjennes for stort.

Gudsbarn, du som kjenner Gud i varme, rytme og trestammer,

må Kristus gå ved siden av deg

i den kroppen som både bremser og bærer deg,

og gjøre hvert skritt betydningsfullt

selv når det er lite.

Gudsbarn, du som ikke lenger klemmes inn

i smale trosord eller gamle roller —

må Gud gi deg rom,

det store rommet

der du får puste med hele sjela.

Gudsbarn, elsket før du forsto kjærlighet,

sett før du klarte å se deg selv —

må velsignelsen følge deg som en hånd i ryggen,

mild, tålmodig, urokkelig,

helt til du hviler i vissheten om

at du hører til hos Gud.

Amen.