Du er ikke avskåret.

Jeg er ikke avskåret

Vi er alle avskåret, - fra hverandre.

Vi lever i hvert vårt indre rom,

og ingen kan fullt ut komme inn i mitt –

slik jeg aldri helt kan gå inn i andres.

Men du er ikke avskåret fra deg selv og jeg er ikke avskåret fra meg selv.

Jeg kjenner mitt eget landskap.

Jeg vet hvor det gjør vondt,

og hvor det fortsatt blomstrer.

Og jeg er ikke avskåret fra Gud.

Han er ikke utenfor, men innenfor.

Han er pusten i meg.

Blodet i fargene.

Stillheten bak stemmen.

Jeg lever i meg selv.

Jeg lever i Gud.

Jeg lever i øyeblikket.

Det får være nok.

Og det er nok.

Jeg bærer lyset mitt uten å rope,

men om noen ser det,

om noen står utenfor og sier:

“Lyset ditt er tent” –

da skal jeg ikke lukke døren.

Men jeg venter ikke på det lenger.

For jeg er her.

Og det er hellig nok.