Bønn for de rastløse og de hjerteknuste

Jesus,
du som går i sandaler,
og aldri har det så travelt at du ikke ser en blomst i grøftekanten –
se meg.

Jeg har løpt.
Prøvd å få til, fikse, forstå, forsone.
Jeg har prøvd å være sterk, mild, tydelig, klok, ydmyk og effektiv
på én og samme tid.
Og jeg er sliten nå.

Jesus,
jeg kjenner ikke alltid rytmen din.
Den virker så langsom.
Og jeg er så vant til å løpe at jeg glemmer hvordan man går.

Men du?
Du tygger på et strå og smiler.
Du vet at jeg trenger å falle litt sammen,
for å finne roen i deg.

Så la meg puste nå.
Bare være.
Uten å prestere.
Uten å fikse.

Velsign mitt rastløse sinn.
Velsign mitt slitte hjerte.
La meg finne hvile
i vissheten om at du blir
selv når jeg er uutholdelig,
selv når jeg går meg vill,
selv når jeg ikke tror at jeg fortjener deg.

Du sier ikke "skjerp deg".

Du sier:
"Skal vi bare gå litt sammen?"

Ja, Jesus.
La oss gå litt sammen.

Amen.