đž Sommervelsignelse
MĂ„ Guds velsignelse hvile over deg
nÄr du stÄr i kÞ bak Ätte tyske bobiler og en sykkelist
og lurer pÄ om det er dette som er ferie.
Velsignet vĂŠre din tĂ„lmodighet â
den som ligner Ă
ndens frukt, men kanskje bare sÄ vidt.
MÄ du fÄ mildhet til Ä ikke tut,
og selvbeherskelse nok til Ă„ ikke rope âKJĂĂĂR!â
(for det er jo sommer, tross alt).
MĂ„ Den Hellige Ă
nd gi deg kjĂŠrlighet nok
til Ä tÄle slektninger som du virkelig elsker
men som aldri rydder opp etter seg.
Fred nok til Ă„ ikke flykte til nĂŠrmeste hotell.
Og godhet nok til Ă„ late som om det gjĂžr deg ingenting.
MÄ du fÄ trÞst nÄr bikinien er uten strikk,
og ingen butikk i mils omkrets selger noe som passer.
MĂ„ du kjenne Ă
ndens glede
nĂ„r du bader i iskaldt vann og hyler som en mĂ„ke â
for du gjorde det.
MĂ„ grillpĂžlsene dine vĂŠre akkurat passe svidd,
og tennvĂŠska fordunste fĂžr den blir farlig.
MĂ„ Ă
nden gi deg glede â
og et ekstra glass brus â nĂ„r myggen stikker deg midt pĂ„ nesen
og ingen andre merker det fĂžr du klĂžr som en gal.
Velsignet vĂŠre dine vĂ„kenetter i svette laken â
Gud vet om dem ogsÄ.
Og mĂ„ Ă
nden hviske visdom
nÄr du glemmer hvorfor du i det hele tatt inviterte folk
til Ă„ campe i hagen din.
MÄ du fÄ trofasthet nok til Ä holde ut,
overbĂŠrenhet nok til Ă„ smile
nÄr barn grÄter over smeltet is,
og en dÊsj himmelsk humor nÄr det regner oppover.
MĂ„ Guds velsignelse fĂžlge deg
i sol og regn,
i badekulde og bensinkĂž,
og gjennom alt det rare
som kalles norsk sommer.
For ogsĂ„ her â
midt i skrÄl og sand i senga,
finnes Gud.
Og Han smiler.
Til deg.
Amen.