📜2. bud: Du skal ikke misbruke Guds navn.

Skrevet av Heidi Maria Steinback SĂžrensen

Som en del av serien «En ny lesing av de ti bud» har jeg tenkt litt over hvordan disse gamle ordene kan fĂ„ nytt liv i vĂ„r tid – ikke som krav, men som kompass. Denne gangen tar jeg for meg det andre budet, som lyder:

«Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn, for Herren frikjenner ikke den som misbruker hans navn.»

(2 Mos. 20,7 )


Budet handler ikke bare om Ă„ bruke guds navn i hytt og pine, men om ĂŠrefrykt og respekt for Guds nĂŠrvĂŠr, makt og vesen. Guds navn skal lĂžfte alt, ikke misbrukes til svik, lĂžgn, tomprat eller skryt.

Men hva heter Gud?

Vi sier «Gud». Men det er jo ikke navnet hans. «Gud» er et tittelord – en beskrivelse, ikke et navn. Akkurat som «konge» eller «forelder».

I Bibelen Ă„penbarer Gud seg med et navn: YHWH – de fire hebraiske bokstavene jod-heh-vav-heh.
Dette kalles tetragrammet, og ble regnet som for hellig til Ă„ uttales.

I jĂždisk tradisjon er dette budet hellig og dypt alvorlig. Guds navn – YHWH – uttales aldri. I stedet brukes Adonai som betyr «Herren» eller HaShem som betyr «Navnet».

I vĂ„re norske oversettelser stĂ„r det gjerne Herren – men det ordet bĂŠrer mannlig maktsprĂ„k som mange av oss ikke kjenner oss hjemme i. Det sier noe om tradisjon, men lite om Guds vesen.

đŸ•Šïž Guds navn som pust

Noen mystikere – bĂ„de jĂždiske og kristne – har lagt merke til at YHWH nesten ikke kan uttales med stemmen.
Det er bare pustelyder: en innpust og en utpust.

Yah... weh...
(innpust – utpust)

Som om navnet Gud Ă„penbarte for Moses (2 Mos. 3,14) –

«Jeg er den jeg er»
– er skrevet inn i hver eneste pust vi tar.

NĂ„r vi fĂždes, er det fĂžrste vi gjĂžr: vi puster Guds navn.
Og nÄr vi dÞr, er det siste vi gjÞr: vi puster det ut.

💬 Hvorfor vi ikke bruker det:

Vi sier ikke Jahve eller Jehova fordi:

  • Vi vet ikke hvordan det egentlig uttales (vokalene er ikke skrevet i hebraisk).

  • Mange vil vise ĂŠrefrykt – og lar vĂŠre Ă„ forsĂžke.

  • Ordet Jehova er en sen misforstĂ„else fra middelalderen, der man satte vokalene fra Adonai inn i YHWH – det ordet eksisterte ikke i urkirken eller jĂždedommen.

Gud har ogsÄ flere navn i bibelen, her kommer en kort oversikt

  1. YHWH – Jeg er / Jeg er den jeg er – Guds eget navn, uttrykker véren og nérvér (2 Mos. 3,14)

  2. Adonai – Herre / Mester. – Brukes i stedet for YHWH som lesbart navn (Jes. 6,1)

  3. Elohim – Gud (flertallsform) – Skaperen, den allmektige Gud (1 Mos. 1,1)

  4. El Shaddai – Gud Den Allmektige – Gud som har all kraft og néring (1 Mos. 17,1)

  5. El Elyon – Gud Den Hþyeste – Over alle guder og makter (1 Mos. 14,20)

  6. El Roi – Den Gud som ser meg – Gud som ser og kjenner den utstþtte (1 Mos. 16,13)

  7. JHWH Shalom – Herren er fred – Gud gir fred, trygghet og helhet (Dom. 6,24)

  8. JHWH Jireh – Herren ser / sþrger for – Gud som gir det vi trenger i rett tid (1 Mos. 22,14)

  9. Abba – Far / Pappa – Nér, kjérlig relasjon til Gud som barn (Mark. 14,36; Rom. 8,15)

  10. Jesus (Yeshua) – Herren frelser – Guds frelsesnavn, Ă„penbart i menneskelig form (Matt. 1,21)

🙏 SĂ„ hva gjĂžr vi?

Vi sier «Gud». Eller «Herren».
Men kanskje vi ogsÄ kan tÞrre Ä si:
Den som er. Den som ser. Den som er med oss.

Eller vi kan bruke navnene Jesus selv ga oss lov til:
Far. Pappa. Abba. VĂ„r Far i himmelen.
Eller ganske enkelt: Jesus. Min venn. Min bror.

For han kalte oss venner. Han kalte oss sÞsken. Han sa: «Ingen har stÞrre kjÊrlighet enn den som gir livet for vennene sine.» Og han ga sitt.

Eller vi kan tie, og bare puste. Og vite at selv nĂ„r vi ikke finner ordene, er Guds navn allerede pĂ„ leppene vĂ„re –
med hvert Ă„ndedrag.


Men tilbake til budet: Du skal ikke misbruke Guds navn (uansett hvilket du foretrekker)

Jesus selv advarer sterkt mot overdreven bruk av Guds navn i eder og lÞfter. noe som ble ansett som en garanti pÄ lik linje med en kontrakt i vÄre dager:

«Dere har hÞrt det er sagt til forfedrene: Du skal ikke sverge falskt... Men jeg sier dere: Sverg ikke i det hele tatt (...) La et ja vÊre et ja og et nei vÊre et nei.»
(Matt. 5,33–37)

For urkirken handlet dette budet om ĂŠrlighet, ydmykhet og tillit. Å pĂ„kalle Guds navn var hellig, sjeldent, sant.

«Ingen kan si: ‘Jesus er Herre’ uten i Den Hellige Ånd.»
(1 Kor. 12,3)

Å si Guds navn i kjĂŠrlighet og sannhet er i seg selv bĂ„de en bĂžnn og et vitnesbyrd.

Moderne misbruk av Guds navn

Dette budet blir ofte redusert til: «Du skal ikke banne.»

Men det handler om mer enn ordvalg.
Det handler om Ă„ ikke bruke Gud som dekke for noe som ikke er Gud.

Eksempler pÄ misbruk av Guds navn i dag:

  • Å pĂ„stĂ„ at «Gud sier» – nĂ„r det egentlig handler om min mening

  • Å bruke kristen sprĂ„kdrakt for Ă„ manipulere, kontrollere eller fordĂžmme

  • Å bruke troen som image, makt eller merkevare

  • Å gjĂžre seg selv til Guds talerĂžr uten ĂŠrefrykt

  • Å sverge ved bibelen uten Ă„ vite hva den handler om

Gud Þnsker ikke navnet sitt pÄ ting han ikke stÄr for.

Og samtidig: Du skal ikke tie Guds navn ned og bort, det skal og kan fritt brukes, men bruk navnet rett – i bþnn, i trþst, i rop – helliggjþr det.

🌿 SĂ„ hvordan kan vi holde det andre budet – i praksis?

🙏 Si Guds navn med érefrykt, ikke slþvhet

«Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn...» (2 Mos. 20,7)

Navnet er ikke tomt – det er hellig tilstedevĂŠrelse. VĂŠr bevisst pĂ„ nĂ„r og hvordan du sier det.

đŸ€ Bruk «Gud» nĂ„r du mener det, ikke som fyllord og slengbemerkninger

«La ikke Guds navn bli spottet...» (Rom. 2,24)

Ditt sprÄk former ditt bilde av Gud, hvis du bare slenger det tankelÞst ut av deg sÄ blir det meningslÞst for deg.

đŸ«ą Vokt deg for Ă„ snakke «pĂ„ vegne av Gud» for lett

«Den som taler, skal tale med ord fra Gud.» (1 Pet. 4,11)

Vis ydmykhet – for vi kan ta feil, og snakke Ă„ feil “pĂ„ Guds” vegne fordi det nĂŠrer egoet ditt, kan gjĂžre stor skade pĂ„ andres tro.

đŸ—Łïž La ordene dine ĂŠre Gud – i stil, ikke bare innhold

«La alt dere sier, vÊre godt og oppbyggelig...» (Ef. 4,29)

SprÄket vÄrt sier bÄde hvem vi er og hvem vi tror Gud er. SprÄket vÄrt kan rive ned, og bygge opp.

📿 Bruk Guds navn i bþnn og nþd – med tillit

«For enhver som pÄkaller Herrens navn, skal bli frelst.» (Rom. 10,13)

Navnet er et hjem, ikke en tryllformel. Det er et hjertesukk i bĂžnneform. Et sted Ă„ hvile.

🙌 Si «Gud vĂŠre lovet» nĂ„r det er sant – og kjennes

«Takk Gud under alle forhold.» (1 Tess. 5,18)

I vĂ„r kontekst kan det hĂžres ut slik: “Herre Gud, sĂ„ bra! nĂ„ ble jeg glad!” eller “Takk Gud, for at det gikk bra med deg!” Guds navn bĂŠrer hĂ„pet nĂ„r vi bruker det i kjĂŠrlighet.

🌾 Ettertanke – andre bud

Det finnes navn vi bare hvisker.
Fordi de rommer for mye. Fordi de betyr alt.
Guds navn er et slikt navn.

Å holde dette budet er Ă„ la Guds navn fĂ„ vĂŠre hellig i deg –
ikke som du smykker deg med, men ĂŠrlig.

Ikke si at Gud sa – nĂ„r han ikke sa det.
Ikke si Gud er – nĂ„r du egentlig snakker om deg selv.

Men rop navnet nÄr du er redd.
Hvisk det nÄr du er svak.
Og si det med glede – nĂ„r det er ekte.

For Guds navn er ikke tomt.
Det er hellig, mildt og mektig.

Heidi Maria Steinback SĂžrensen
Forrige

📜3. bud: Du skal holde hviledagen hellig.
Neste

📜1. bud: Du skal ikke ha andre guder enn meg