📜2. bud: Du skal ikke misbruke Guds navn.
Som en del av serien «En ny lesing av de ti bud» har jeg tenkt litt over hvordan disse gamle ordene kan få nytt liv i vår tid – ikke som krav, men som kompass. Denne gangen tar jeg for meg det andre budet, som lyder:
«Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn, for Herren frikjenner ikke den som misbruker hans navn.»
(2 Mos. 20,7 )
Budet handler ikke bare om å bruke guds navn i hytt og pine, men om ærefrykt og respekt for Guds nærvær, makt og vesen. Guds navn skal løfte alt, ikke misbrukes til svik, løgn, tomprat eller skryt.
Men hva heter Gud?
Vi sier «Gud». Men det er jo ikke navnet hans. «Gud» er et tittelord – en beskrivelse, ikke et navn. Akkurat som «konge» eller «forelder».
I Bibelen åpenbarer Gud seg med et navn: YHWH – de fire hebraiske bokstavene jod-heh-vav-heh.
Dette kalles tetragrammet, og ble regnet som for hellig til å uttales.
I jødisk tradisjon er dette budet hellig og dypt alvorlig. Guds navn – YHWH – uttales aldri. I stedet brukes Adonai som betyr «Herren» eller HaShem som betyr «Navnet».
I våre norske oversettelser står det gjerne Herren – men det ordet bærer mannlig maktspråk som mange av oss ikke kjenner oss hjemme i. Det sier noe om tradisjon, men lite om Guds vesen.
🕊️ Guds navn som pust
Noen mystikere – både jødiske og kristne – har lagt merke til at YHWH nesten ikke kan uttales med stemmen.
Det er bare pustelyder: en innpust og en utpust.
Yah... weh...
(innpust – utpust)
Som om navnet Gud åpenbarte for Moses (2 Mos. 3,14) –
«Jeg er den jeg er»
– er skrevet inn i hver eneste pust vi tar.
Når vi fødes, er det første vi gjør: vi puster Guds navn.
Og når vi dør, er det siste vi gjør: vi puster det ut.
💬 Hvorfor vi ikke bruker det:
Vi sier ikke Jahve eller Jehova fordi:
Vi vet ikke hvordan det egentlig uttales (vokalene er ikke skrevet i hebraisk).
Mange vil vise ærefrykt – og lar være å forsøke.
Ordet Jehova er en sen misforståelse fra middelalderen, der man satte vokalene fra Adonai inn i YHWH – det ordet eksisterte ikke i urkirken eller jødedommen.
Gud har også flere navn i bibelen, her kommer en kort oversikt
YHWH – Jeg er / Jeg er den jeg er – Guds eget navn, uttrykker væren og nærvær (2 Mos. 3,14)
Adonai – Herre / Mester. – Brukes i stedet for YHWH som lesbart navn (Jes. 6,1)
Elohim – Gud (flertallsform) – Skaperen, den allmektige Gud (1 Mos. 1,1)
El Shaddai – Gud Den Allmektige – Gud som har all kraft og næring (1 Mos. 17,1)
El Elyon – Gud Den Høyeste – Over alle guder og makter (1 Mos. 14,20)
El Roi – Den Gud som ser meg – Gud som ser og kjenner den utstøtte (1 Mos. 16,13)
JHWH Shalom – Herren er fred – Gud gir fred, trygghet og helhet (Dom. 6,24)
JHWH Jireh – Herren ser / sørger for – Gud som gir det vi trenger i rett tid (1 Mos. 22,14)
Abba – Far / Pappa – Nær, kjærlig relasjon til Gud som barn (Mark. 14,36; Rom. 8,15)
Jesus (Yeshua) – Herren frelser – Guds frelsesnavn, åpenbart i menneskelig form (Matt. 1,21)
🙏 Så hva gjør vi?
Vi sier «Gud». Eller «Herren».
Men kanskje vi også kan tørre å si:
Den som er. Den som ser. Den som er med oss.
Eller vi kan bruke navnene Jesus selv ga oss lov til:
Far. Pappa. Abba. Vår Far i himmelen.
Eller ganske enkelt: Jesus. Min venn. Min bror.
For han kalte oss venner. Han kalte oss søsken. Han sa: «Ingen har større kjærlighet enn den som gir livet for vennene sine.» Og han ga sitt.
Eller vi kan tie, og bare puste. Og vite at selv når vi ikke finner ordene, er Guds navn allerede på leppene våre –
med hvert åndedrag.
Men tilbake til budet: Du skal ikke misbruke Guds navn (uansett hvilket du foretrekker)
Jesus selv advarer sterkt mot overdreven bruk av Guds navn i eder og løfter. noe som ble ansett som en garanti på lik linje med en kontrakt i våre dager:
«Dere har hørt det er sagt til forfedrene: Du skal ikke sverge falskt... Men jeg sier dere: Sverg ikke i det hele tatt (...) La et ja være et ja og et nei være et nei.»
(Matt. 5,33–37)
For urkirken handlet dette budet om ærlighet, ydmykhet og tillit. Å påkalle Guds navn var hellig, sjeldent, sant.
«Ingen kan si: ‘Jesus er Herre’ uten i Den Hellige Ånd.»
(1 Kor. 12,3)
Å si Guds navn i kjærlighet og sannhet er i seg selv både en bønn og et vitnesbyrd.
Moderne misbruk av Guds navn
Dette budet blir ofte redusert til: «Du skal ikke banne.»
Men det handler om mer enn ordvalg.
Det handler om å ikke bruke Gud som dekke for noe som ikke er Gud.
Eksempler på misbruk av Guds navn i dag:
Å påstå at «Gud sier» – når det egentlig handler om min mening
Å bruke kristen språkdrakt for å manipulere, kontrollere eller fordømme
Å bruke troen som image, makt eller merkevare
Å gjøre seg selv til Guds talerør uten ærefrykt
Å sverge ved bibelen uten å vite hva den handler om
Gud ønsker ikke navnet sitt på ting han ikke står for.
Og samtidig: Du skal ikke tie Guds navn ned og bort, det skal og kan fritt brukes, men bruk navnet rett – i bønn, i trøst, i rop – helliggjør det.
🌿 Så hvordan kan vi holde det andre budet – i praksis?
🙏 Si Guds navn med ærefrykt, ikke sløvhet
«Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn...» (2 Mos. 20,7)
Navnet er ikke tomt – det er hellig tilstedeværelse. Vær bevisst på når og hvordan du sier det.
🤍 Bruk «Gud» når du mener det, ikke som fyllord og slengbemerkninger
«La ikke Guds navn bli spottet...» (Rom. 2,24)
Ditt språk former ditt bilde av Gud, hvis du bare slenger det tankeløst ut av deg så blir det meningsløst for deg.
🫢 Vokt deg for å snakke «på vegne av Gud» for lett
«Den som taler, skal tale med ord fra Gud.» (1 Pet. 4,11)
Vis ydmykhet – for vi kan ta feil, og snakke å feil “på Guds” vegne fordi det nærer egoet ditt, kan gjøre stor skade på andres tro.
🗣️ La ordene dine ære Gud – i stil, ikke bare innhold
«La alt dere sier, være godt og oppbyggelig...» (Ef. 4,29)
Språket vårt sier både hvem vi er og hvem vi tror Gud er. Språket vårt kan rive ned, og bygge opp.
📿 Bruk Guds navn i bønn og nød – med tillit
«For enhver som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.» (Rom. 10,13)
Navnet er et hjem, ikke en tryllformel. Det er et hjertesukk i bønneform. Et sted å hvile.
🙌 Si «Gud være lovet» når det er sant – og kjennes
«Takk Gud under alle forhold.» (1 Tess. 5,18)
I vår kontekst kan det høres ut slik: “Herre Gud, så bra! nå ble jeg glad!” eller “Takk Gud, for at det gikk bra med deg!” Guds navn bærer håpet når vi bruker det i kjærlighet.
🌸 Ettertanke – andre bud
Det finnes navn vi bare hvisker.
Fordi de rommer for mye. Fordi de betyr alt.
Guds navn er et slikt navn.Å holde dette budet er å la Guds navn få være hellig i deg –
ikke som du smykker deg med, men ærlig.
Ikke si at Gud sa – når han ikke sa det.
Ikke si Gud er – når du egentlig snakker om deg selv.
Men rop navnet når du er redd.
Hvisk det når du er svak.
Og si det med glede – når det er ekte.
For Guds navn er ikke tomt.
Det er hellig, mildt og mektig.
