Om å være skapt unik og god, og å stå støtt og ikke krympe seg
Galaterne 5,1
«Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen tvinge inn under trelldommens åk.»
– En påminnelse om at du ikke trenger å la deg kue av andres forventninger.
I løpet av det siste året har jeg fått noen velmenende råd, jeg har fått såkalt konstruktiv kritikk både på kunsten min, på måten jeg lever på, på hjemmesiden min og sist men ikke minst på at jeg er litt mye, og litt overalt.
Jeg tenker at det kan være lurt å lytte til tilbakemeldinger, og vurdere dem seriøst. Særlig om det kommer fra mennesker som vil deg vel.
En del av dere har kjent meg lenge, noen av dere har bare kjent meg litt, og noen har kun kjennskap til meg gjennom nettstedet mitt, eller kontaktpunkter gjennom felles interesser.
De av dere som har kjent meg lenge vil nok kunne være enig i at jeg kan være litt mye av og til. De av dere som gikk på skole sammen med meg, husker kanskje de eviglange spørsmålsrekkene mine og alle innvendingene. «Jammen, jammen! – Jammen!!»
De av dere som har vært på møter eller kurs sammen med meg, vet at jeg kan være en mare til å stille vanskelige spørsmål, og til å ha mange meninger om mange ting.
De av dere som har truffet meg i kreative settinger, vet at jeg er spredt over mange ting, og de av dere som har møtt meg i sosiale settinger vet at det kan gå unna både verbalt og med mye armer og bein.
Jeg har veldig mange interesser, og jeg synes nesten alt er interessant.
Så når jeg da får flere tilbakemeldinger om at det kunne være lurt å samle meg litt. Fokusere på færre ting og heller bli veldig god på en ting, så vurderer jeg det.
Jeg har fått mange talenter, og jeg har forstått det slik at man ikke skal grave det ned, men bruke det jeg har fått, og la det vokse. (Matteus 25,14–30 – lignelsen om talentene)
Jeg har sett på mine aktiviteter, som er:
Maling: akryl, akvarell, gouache
Tegning: tusj, blekk, kritt
Musikk: sang, ukulele, bass
Skriving: blogger, sanger, dikt, noveller, andakter, tullehistorier, nyhetsbrev
Alt annet: kalligrafi, grafikk, hekling, malekurs, bibelstudier, yoga, og det som faller meg inn
Jeg er ikke spesielt god på noe av dette, jeg er sånn akkurat passe god til at jeg får det til.
Men… så er heller ikke målet mitt å bli best på noe. Hvis målet hadde vært å bli best, så måtte jeg nok ha spesialisert meg, og konsentrert meg om en eller maks to ting, så måtte jeg ha øvet masse. Det sies at man må øve minst 10.000 timer for å bli skikkelig god på noe. Det er over 4 år, med 7 timer øving hver eneste dag. – Så mye kommer jeg sannsynligvis ikke til å øve på en og samme ting. Det ligger ikke for meg. Jeg er ikke tålmodig nok. Dessuten er jeg for nysgjerrig.
Og hadde målet mitt vært å bli best på en ting, så hadde jeg gått glipp av alle de andre tingene.
Min bittelille søster, pianisten, sa det så fint en gang: «Jeg kan bli verdens beste til å spille på de hvite tangentene, og det vil likevel være noen som er bedre enn meg til å spille på de sorte.»
Og det har hun helt rett i. Man kan bli verdensmester på ski, og likevel er det noen andre som er verdensmester på sykkel. Det er ifølge meg helt bortkastet å bli best i noe, eller superflink i noe. I alle fall om det er bestheten som er målet. Skulle man derimot tilfeldigvis bli best i noe fordi man elsker å holde på med det, og plutselig har holdt på med det i 10.000 timer, så er det noe annet.
«Det er forskjellige nådegaver, men Ånden er den samme. Det er forskjellige tjenester, men Herren er den samme. Det er forskjellige kraftige virkninger, men Gud er den samme, han som er virksom i alle.» (1. Korinterbrev 12,4–6)
Min måte å skape på er min gave – og det er plass til mange uttrykk i Guds rike.
Jeg gjør alle disse tingene fordi de gir meg glede. Jeg føler at jeg lever, jeg har et bedre liv, blir i bedre humør, synes det er morsomt, synes det blir pent, jeg får uttrykt ting på måter som fascinerer meg, jeg lærer noe nytt, jeg får brukt hodet til ting som er konstruktivt, i stedet for å sitte å gruble over mer eller mindre reelle «verdensproblemer». Jeg får «leke» sammen med likesinnede, og jeg blir et bedre menneske av det.
«For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.» (Efeserne 2,10)
Jeg tenker at alt jeg skaper kan sees som en del av de gode gjerningene jeg er kalt til. Og kanskje kan Han bruke noe av det jeg gjør eller lager til nytte og glede for andre.
Om jeg skulle bli best i noe som helst, så må det være i å prøve nye ting, gjøre ting jeg ikke kan, øve på å øve, og være takknemlig og glad for de mulighetene jeg har fått.
Å være et skapende, lekende menneske er min måte å lovprise Gud på. – Det er først og fremst Han jeg skaper for og med, ikke kritikere, ikke «publikum», selv om det er veldig hyggelig å kunne dele det med andre, særlig om noen får noe positivt ut av det.
«Alt dere gjør, gjør det av hjertet, som for Herren og ikke for mennesker.» (Kol 3,23)
Jeg er som sagt litt mye, og jeg gjør mye forskjellig. Jeg har et galopperende hode, et følsomt hjerte, en levende sjel, følelser i bøtter og spann, og jeg er veldig kreativ.
Jeg har vært slik hele mitt liv, og det ser ikke ut til at jeg blir noe mindre av dette med årene.
«Du har skapt mine nyrer, du vevde meg sammen i mors liv.
Jeg takker deg fordi jeg er skapt så underfullt.
Underfulle er dine verk, det vet jeg så vel.» (Salme 139,13–14)
Jeg er skapt slik jeg er, med mange lag, og det er godt, ifølge Gud. Alt dette som er pakket inn i meg fra Han som skapte meg, tyter ut, også på nettstedet mitt, i brevene mine, i fargene mine, i bildene mine, og i tekstene mine.
Nettstedet mitt er en digital verden, full av mange ting, for dem som har glede av å lete rundt der, i overfloden av alt mulig. Det er mitt lille rom av skaperglede, et sted hvor jeg kan være hele meg. For til frihet har Kristus frigjort oss – og jeg har bestemt meg for å stå fast i den friheten, det er i den friheten jeg skaper.
Maleriet «Gledesbobler» – et lite stykke av den samme friheten.
Klikk på bildet for å se mer i galleriet.
