Lignelsen om såmannen

Mye folk strømmet nå til fra byene omkring. Da en stor mengde hadde samlet seg om ham, fortalte han en lignelse: «En mann gikk ut for å så kornet sitt. Og da han sådde, falt noe ved veien; det ble tråkket ned, og fuglene under himmelen kom og tok det. Noe falt på steingrunn, og det visnet straks det kom opp, fordi det ikke fikk væte. Noe falt blant tornebusker, og tornebuskene vokste opp sammen med det og kvalte det. Men noe falt i god jord, og det vokste opp og bar frukt, hele hundre foll.» Da han hadde sagt dette, ropte han ut: «Den som har ører å høre med, hør!» Disiplene spurte ham hva denne lignelsen betydde. Han svarte: «Dere er det gitt å kjenne Guds rikes hemmeligheter. Men de andre får det i lignelser, for at de skal se, men ikke skjelne, og høre, men ikke skjønne. Lignelsen skal tydes slik: Såkornet er Guds ord. De ved veien er de som hører det, men så kommer djevelen og tar ordet bort fra deres hjerte, for at de ikke skal tro og bli frelst. De på steingrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører det. Men de har ingen rot og tror bare en tid; når de blir satt på prøve, faller de fra. Det som falt blant tornebusker, er de som nok hører ordet, men på sin vei gjennom livet kveles de av bekymringer og rikdom og nytelser, så de ikke bærer fullmoden frukt. Men det i den gode jord, det er de som hører ordet og tar vare på det i et fint og godt hjerte, så de holder ut og bærer frukt.
(Lukas 8, 4–15)

Dette er jo klar tale. Det trengs ikke noe mer forklaring her. Her er det bare selvransakelsen som er nødvendig. Alle har vi vel hørt ett og annet gudsord gjennom tidene. Juleevangeliet, påskefortellingen, oppmuntrende ord i bryllup, trøstende ord i begravelser og formanende ord i barnedåper. Vi har jo hørt dem.

Noe av det vi har hørt har festet seg i de fleste. Det ser vi straks vår kulturarv blir truet, eller kirka og prestene ikke oppfører seg ordentlig. Da kommer det: «Du skal elske din neste som deg selv.» Den kan de fleste. Og: «Ta først bjelken ut av eget øye, så kan du fjerne flisen fra din brors øye.» Den er også populær. Vi har mange slike gudsord som har festet seg.

Disse om at man ikke skal dømme andre er veldig populære når man dømmer de som har fordommer. «Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt!»

Men alle de andre tingene vi har hørt, om frelse, kjærlighet, menneskeverd, tilgivelse og å vedkjenne seg sin utilstrekkelighet og manglende evne til å komme seg gjennom hverdagen uten å gjøre tabber, såre sine nærmeste, bli sint og forbannet for bagateller — ord om å be om unnskyldning, gjøre opp for seg, være ærlig, rettferdig og tålmodig med seg selv og andre — hva med disse? Har de festet seg?

Har djevelen, det onde, i form av tvil, latterliggjøring, selvkritikk, dømmesyke, misunnelse, bitterhet, mobbing, håpløshet og grådighet tatt ordene bort fra oss? Har vi mistet håpet? Troen?

Har hverdagen kvalt livsgleden og kjærligheten vi en gang hadde så mye av som barn? Drukner det gode i oss i plikter og stress, eller i jakten på penger og status?

Eller bærer det frukt? Åndens frukter: kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse.
(Galaterne 5,22)

Tror vi i det hele tatt på at det er mulig å være tilfreds bare med å være elsket av Gud? At det overhodet er mulig å være god nok som man er — verdifull som seg selv?

Det er ikke særlig lett, det der. Spesielt ikke dette med Gud og Jesus og sånn. Hva skal man egentlig tro om det? Det er jo ikke akkurat helt i tiden med kristendom og religion. Likevel er det mange av de som er stilltiende i det offentlige rom, som på tomannshånd sier: «Æ har nu mi tru, den e kanskje ikke helt rett, men det e mellom meg og Vårherre.»

Det er vanskelig å frimodig definere seg selv i boksen som kristen. Kanskje det er lettere å godta at vi alle er Guds barn?

Uansett – vi har alle et gudsord eller to lagret i hjertet. Kanskje vi har godt av å puste litt liv i noen av dem av og til.

Eller kanskje bare øve litt på “fadervår” så vi ikke har glemt det den dagen vi plutselig trenger det.

Bibeltekstene er hentet fra Bibel 2024 © Bibelselskapet.
Gjengitt med tillatelse.