🌿 pinsedag

“Jeg vil ikke etterlate dere som foreldreløse”

Bibeltekst: Johannes 14,16–18

“Og jeg vil be min Far, og han skal gi dere en annen talsmann som skal være hos dere for alltid: sannhetens Ånd, som verden ikke kan ta imot. Men dere kjenner ham, for han blir hos dere og skal være i dere. Jeg skal ikke etterlate dere som foreldreløse. Jeg kommer til dere.”

Noen dager kjennes det ut som verden er i ferd med å løsne i sømmene.

Og noen dager – hvis vi er ærlige – er det ikke verden, men vi selv som holder på å rakne.

Vi trenger noe å holde fast i.

Noe som står, når alt annet vakler.

Derfor er det så sterkt at Gud gjennom hele Bibelen gjentar:

“Jeg er her. Jeg svikter deg ikke. Jeg forlater deg ikke.”

Det er løftene.

Og pinsen handler nettopp om det største av dem:

“Jeg skal komme til dere.”

Jesus gikk bort – men ikke for å etterlate oss tomme.

Han gikk for å sende Ånden.

Hans nærvær, i våre hjerter.

Guds løfter er ikke “inspirerende utsagn” for veggpynt.

De er personlige.

De gjelder deg som leser dette –

og meg som skriver, med tvil og tro i samme bryst.

Han har lovet:

“Jeg har kalt deg ved navn – du er min.”

(Jes 43,1)

Han sier:

“Kom til meg, du som strever. Jeg vil gi deg hvile.”

(Matt 11,28)

Og kanskje sterkest av alt – for den som kjenner seg liten:

“Selv om mor og far forlater deg, vil jeg ta deg til meg.”

(Sal 27,10)

Vi lever i en tid hvor det er vanskelig å stole på ord.

Vi har blitt vant til kontrakter med forbehold, løfter med liten skrift.

Men Guds løfter står.

Ikke fordi vi holder fast ved ham,

men fordi han holder fast ved oss.

Pinsen er ikke bare en feiring av ild og tungetale.

Det er en påminnelse:

Du er ikke alene.

Du er ikke glemt.

Du er ikke foreldreløs.

Den hellige Ånd er Guds pust i deg.

Et løfte, oppfylt.

Et nærvær som varer.