Sommeridyll — liksom…

Sommer er liksom anerkjent som en festlig tid. Lyst, lett og moro. Det er ikke mye rom for mørke og tunge dager, med mindre det pøsregner fra skyer som ligger midt nedpå vinduet da.

Her i nord er det i alle fall slik at er det sommer, så skal du UT i sola, og du skal være aktiv og sosial. Du skal slappe av med toppturer, grilling, fisketurer, midnattssolrenn, og sist, men ikke minst, festivaler.

Ju-hu, vi har det morsomt!

— og ja, det er morsomt og hyggelig, mesteparten av tiden. Men det er også slik at sommer, med all dens fantastiske hygge og kos, også er no dritt. Det er slik med alle ting. De er både suverene til sitt bruk, og no dritt på andre områder. Jeg nevner i fleng: mygg, knott, flott, tyske bobiler med motorstopp, franske bussturister som av ukjent grunn bare hopper ut av bussen rett rundt svingen, innstilte ferger, veiarbeid, steiksol og iskaldt vann. Alt fint på sin måte, men også noe dritt.

Det er også sånn at sommer er en tung tid for dem som sliter, de som er ensomme og usynlige, de som sørger over sine nærmeste, de som har sin første ferie etter skilsmissen og enten har barna alene for første gang, eller ikke får se barna for første gang.

Det er ikke bare isspisinga som øker om sommeren, det går også med adskillig flere liter med alkoholholdig drikke enn på hverdagene.

Og sensommeren er en av de to høysesongene for skilsmisseregistrering.

Høye, kanskje urealistiske forventninger til tre hektiske ferieuker kan tære på noen og enhver.

Det er tross alt flest hverdager, og fungerer ikke dem, så blir det ikke noe bedre når ferietid kommer, og man må omgås 24/7 i telt, campingbil eller på «barnerommet» i barndomshjemmet hos svigers, eller på hytta.

Det blir kanskje ikke enklere om man ikke er sammen i det hele tatt fordi man drar på ferie til hver sin familie, og er småsur for at man ikke kan dra sammen annet hvert år.

Hvis det er grums i relasjonene fordi man er overarbeidet, sliten, føler man har bidratt mer enn den andre fordi man ikke husker sist man hadde en 7-timers nattesøvn, så blir det ikke bedre av bilferie langs E6, for å si det slik.

Så hva er egentlig ferieidyll? Sommeridyll? Hva er det vi ser for oss?

Er det ikke lange, fredelige dager, med hyggelige kvelder, rolige netter og glade mennesker? Noen ser for seg spennende opplevelser og problemfrie reiser til eksotiske strøk. Men uansett om man ser for seg ferien som globetrotter eller ved et stille vann på hytta, så er det bare det positive vi ser for oss, noe som for så vidt er fint og flott, særlig på Instagram, men det er ikke realistisk.

Alle ferier inneholder såpass mye frustrasjon og irritasjon, stress og ubehag, at vi faktisk gleder oss til hverdagene etter knappe tre uker. Da har vi fått nok av passkontroll, matforgiftning, sandstormer, solbrenthet, solkrem, parfymedunst, språk man ikke snakker flytende, trafikkaos, grinete unger, dårlige senger, trange rom, fremmed mat, innstilt kollektivtrafikk, dårlige veier, og alle uforutsette uhell, hindringer og konflikter som unektelig kommer når man er ute av sin vante rutine.

Noen vil nok unektelig hevde, hardnakket, at de elsker å reise, at ferien er den absolutt beste tiden, at de ikke kan vente til neste gang de skal på ekspedisjon. Og signe dem, altså, men jeg slår et slag for mange og gode hverdager. Jeg vil heller lengte hjem enn lengte bort. Jeg foretrekker at min hverdag er så hyggelig, behagelig, spennende og trygg at det å dra på ferie ikke frister for noe annet enn å bli minnet på hvor godt jeg har det hjemme, og hva jeg egentlig ikke går glipp av.

Hvis man faktisk MÅ reise et annet sted for å føle at man har det bra, eller i alle fall bedre enn hjemme, så tenker jeg at det kan være lurt å investere litt mer i hverdagene. Det er tross alt flest av dem.

Så om du føler at sommerferien din er no dritt i år, så trøst deg med at det snart er over, og at du snart kan begynne å lage gode hverdager.

Har du en fantastisk ferietid?

Flott for deg – nyt det mens du kan!